ANNONSE
Las Palmas de Gran Canaria
+22°C
Partly Sunny
Santa Cruz de Tenerife
+23°C
Partly Sunny
PUBLISERT 10. MARS 2018
Hjerneslag har høy dødelighet, og er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Ill: Pixabay
Hjerneslag har høy dødelighet, og er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Ill: Pixabay

Sydenlegens helsetips: Hjerneslag – når sekundene teller

FAGARTIKKEL: Dagens tema er hjerneslag, og det er situasjonen hvor alle sekunder teller. Lær deg de klassiske symptomer og benytt deg av "Prate, smile og løfte".

ANNONSE

Sydenlegen

"Sydenlegen", dr. Kjell Vaage

Artikkelforfatteren er allmennlegen Kjell Vaage, som driver legekontor i Patalavaca-Arguineguin på Gran Canaria.

(Foto:Hugo Ryvik)

Ring nødtelefonen 112 om mistanken er der. (Ja, de snakker engelsk). Disse pasienter skal alltid direkte til sykehuset.

Mistanken styrkes dersom pasienten har vansker med å finne ord og snakker med snøvlete, utydelig tale. Test også om pasienten klare å løfte opp armene eller rynke pannen og smile.

Klarer pasienten ikke dette så er det sannsynlig at pasienten har hjerneslag, og 112 må kontaktes. Eller direkte AMK på 113 i Norge. (112 går bra også der.)

Årsaker til hjerneslag

Hjerneslag er forårsaket enten av en blodpropp eller en blødning i en av hjernens blodårer. Mest vanlig er blodpropp i 85-90 prosent av tilfellene. De resterende 10-15 prosent skyldes hjerneblødning.

Hjerneslag er en akutt medisinsk situasjon hvor sekundene virkelig teller, og hvor raskest mulig behandling har alt å si for hjerneskadens størrelse og alvorlige senskader.

Hjerneslag rammer 14 000-15 000 personer i Norge hvert år, rundt én av seks vil rammes av slag i løpet av livet. 

Hvert år dør cirka 5500 nordmenn som følge av hjerneslag. Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. 

Risikoen for å få hjerneslag øker med økende alder. Flertallet av pasientene som får hjerneslag er over 70 år.

Akutt behandling begrenser hjerneskaden og de kroppslige forstyrrelser og reduserer senskadene betydelig. Mange som får umiddelbar behandling, blir i dag helt friske med full førlighet.

Derfor kan jeg ikke si det for ofte: Nå teller sekundene. Ring 112 ved den minste mistanke.

Symptomer på hjerneslag

Ved et hjerneslag vil pasienten plutselig få forstyrrelser og tap av kroppsfunksjoner.

Typiske symptomer ved hjerneslag er lammelse av den ene armen, det ene benet eller den ene siden av ansiktet.

Andre vanlige symptomer er vansker med språk og uttale, svimmelhet, dårlig koordinasjon, tap av sanser, endring av sanseinntrykk (syn, hørsel, lukt, smak, følesans). Hodepine, kvalme og brekninger kan også oppstå.

Ved enkelte tilfeller kan det oppstå mindre typiske symptomer, og pasienten kan til og med være symptomfri under slaget. Ved store hjerneslag kan bevissthet bli nedsatt, og i verste fall kan hjernens pustesenter bli rammet. 

Er tilstanden mindre alvorlig og symptomene går over av seg selv innen 24 timer, kalles hendelsen drypp eller TIA (transitorisk iskemisk attakk). Men, alle skal inn til sykehuset. Her hjelper det ikke med vent å se ...

Behandling og forebygging

Behandlingen av et hjerneslag vil være forskjellig fra pasient til pasient, avhengig av slagets årsak, lokalisasjon, alvorlighetsgrad, og ikke minst hvor raskt pasienten får legehjelp.

Under et hjerneslag vil de delene av hjernen som har mistet blodtilførselen, raskt miste sin funksjon og gi symptomer.

Det tar imidlertid noe mer tid (vanligvis er det snakk om noen få timer) før skadene blir permanente, derfor kan man ved rask nok behandling gjenopprette blodstrømmen til de skadde områdene og unngå varig skade.

Det er grunnen til at rask behandling er enormt viktig ved et hjerneslag. Etter hjerneslaget er det viktig å sette i gang tiltak for å redusere ytterligere skade, forebygge nye tilfeller, og hjelpe pasienten til å bedre sin funksjon etter slaget.

I den akutte fasen vil operasjon vurderes. Skyldes slaget en blodpropp, og man når behandling innen tre timer, vil man i de aller fleste tilfeller bruke såkalt trombolyse for å løse opp blodproppen og gjenopprette blodsirkulasjon.

Man vil dessuten ved et hjerneslag som skyldes blodpropp, gi en kombinasjon av blodfortynnende midler, som virker både ved å hemme blodplatene, og ved å redusere blodets koagulasjonsevne.

Skyldes slaget en blødning, kan blodtrykkssenkende midler være aktuelle for å redusere blødningen.

Videre vil behandlingen bestå i å forebygge nye hjerneslag. Det går først og fremst ut på å kontrollere risikofaktorer som hjertesykdommer, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes.

I tillegg vil man ofte kontrollere tendensen til ny blodproppdannelse med et blodfortynnende medikament. Røykeslutt, fysisk aktivitet og et sunt, variert kosthold vil også redusere risikoen for et nytt slag.

For mange slagpasienter vil et hjerneslag medføre betraktelige og varige endringer av fysiske og/eller mentale evner. Det er vanlig med lange rehabiliteringsopphold i etterkant.

Her er blant annet fysioterapeuter, logopeder, ergoterapeuter og psykologer nyttige for å bidra til å bedre funksjonsnivået til pasienten så godt man kan etter slaget.

Undersøkelse og diagnostikk

En typisk slagpasient vil vanligvis raskt gjenkjennes av lege eller annet helsepersonell, og nå også av deg. Ved undersøkelsen på sykehuset vil legen raskt finne ut hvor alvorlig slaget er og hvilke områder av hjernen som er truffet.

Videre vil man gjennom bildediagnostikk (CT) se om slaget skyldes en blodpropp eller en blødning.

Følger blodstrømmen

Blodpropper (trombose) kan oppstå i hjertet, i halskarene eller i selve hjernekarene.

Blodproppene vil kunne følge blodstrømmen og sette seg fast når blodårene i hjernen deler seg opp og blir mindre. Der vil de tette for blodstrømmen til en bestemt del av hjernen, som vil bli skadet som følge av mangel på oksygen og næringsstoffer.

Blødning i hjernen skyldes en skade i karveggen, ofte har dette sammenheng med høyt blodtrykk, og svakheter i karveggen som kan komme med økende alder.

En blødning vil som en blodpropp hindre at blodet kommer dit det skal, i tillegg kan det gi en trykkøkning i hjernen som vil kunne påføre ytterligere skade.

Et hjerneslag forårsaket av en blødning har ofte mer alvorlige symptomer og dårligere prognose enn et hjerneslag forårsaket av en blodpropp. Kjente risikofaktorer for hjerneslag er høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking og økende alder.

Prognose for hjerneslag

Hjerneslag er en sykdom med høy dødelighet, og som ofte gir alvorlige følger hos dem som overlever.

Prognosen etter et hjerneslag vil variere stort fra pasient til pasient, etter størrelsen på hjerneslaget, årsaken til hjerneslaget, og hvor raskt pasienten får behandling.

Derfor vil man ved et lite og tidlig behandlet hjerneslag kunne leve videre uten eller med beskjedne plager, mens man ved større hjerneslag har høy dødelighet, og alvorlige følgeskader hos dem som overlever.

Rundt 75 prosent av pasienter med blodpropp i hjernen overlever det første året. Ved hjerneblødning er dødeligheten to til tre ganger høyere.

Hjerneslag er en alvorlig sykdom, og har derfor høy dødelighet i etterkant grunnet både høy alder og den underliggende årsak. Det er derfor viktig med regelmessig og hyppig oppfølging hos fastlegen i etterkant.  

De fleste vil ha nytte av et rehabiliteringsprogram etter slaget, men mange må leve videre med betydelig funksjonssvikt med lammelser, tap av sanser og endringer av kognitive funksjoner.

Det er også vanlig at man etter hjerneslag sliter med psykiske plager.

Fakta om hjerneslag

  • Hjerneslag skyldes enten en blodpropp eller en blødning i hjernen.
  • Ved mistanke om hjerneslag haster det å ringe 112.
  • Jo raskere man får medisinsk hjelp, jo bedre er prognosene for å overleve - og for å overleve med ingen eller minimale senskader.
  • Hjerneslag har høy dødelighet, og er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge.
  • Risikoen øker med høy alder, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og ved røyking.

Les også

Sydenlegens helsetips for hjertekrampe

Sydenlegens helsetips for bronkitt

Sydenlegens helsetips for høyt stoffskifte

Sydenlegens helsetips for lavt stoffskifte

Sydenlegens helsetips for blodtrykket

Sydenlegens helsetips for artrose

Sydenlegens helseråd for urinsyregikt

Sydenlegens helsetips for halsbrann

Sydenlegens helsetips for KOLS

Sydenlegens helsetips for forstuet ankel

Sydenlegens helsetips for influensa

Sydenlegens helsetips for diabetes

Sydenlegens helsetips om forstoppelse

Sydenlegens helsetips om hodepine

Sydenlegens helsetips om føflekkreft

Sydenlegens helsetips om snorking

Sydenlegens helsetips om solekesem

Sydenlegens helsetips om blodpropp i leggen

Lenker

Helsestasjoner på Gran Canaria

ANNONSE

Konsert med Siv Jakobsen på Festival Boreal, Tenerife

20.09.2018 16:00 - 23.09.2018 23:00

Den norske sangerinnnen Siv Jakobsen opptrer på Festival Internacional Boreal i Los Silos på Tenerife.
ANNONSE

En komplett ferieøy

Gran Canaria byr på dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymiljøer.

Yrende kulturliv

Den musikk- og kulturinteresserte har mye å glede seg over på Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted på øya.

ANNONSE

Utsøkte råvarer

Gode råvarer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen på Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og næringsrik husmannskost.

ANNONSER
ANNONSE