Varsler ny runde med tett sanddis på Kanariøyene i julen

Det vil si at det kan bli en jul preget av sand både i luft og på strand for de som ferierer og bor på Kanariøyene.

Sanddisen er et værfenomen som kalles calima, og er sandstøv som hvirvles høyt opp i luften i Sahara og blåses inn over Kanariøyene.

Calima-modellen Skyron bekrefter det meteorologene sier: Det blir trolig en ny calima til helgen.

En annen værmodell, Earth Nullschool, viser verdier på nærmere 200 mikrogram PM10-partikler per kubikkmeter luft lille julaften, søndag 23. desember.

17. desember var det oppe i over 200 flere steder på Kanariøyene, ifølge måledata fra miljødirektoratets nettverk av støvmålere.

Partikkelstørrelser og helsefare

PM10 er partikler med en diameter på opptil 10 mikrometer, og PM2,5 opptil 2,5 mikrometer, PM1 opptil 1 mikrometer.

Verdens helseorganisasjons grenseverdier er 50 mikrogram per kubikkmeter luft i døgngjennomsnitt for PM10 og 25 for PM2,5. For PM1 er det ikke fastsatt noen grenseverdi.

Når verdiene kommer over 200 er det sannsynlig at alle, ikke bare sensitive grupper og folk med luftveisplager, blir påvirket helsemessig. Over 300 er direkte helsefarlig.

Se Canariajournalens filmsnutt av biltur i tett calima i mars.

Les mer om calima og helsepåvirkning lenger ned i artikkelen.

Sanddisfenomenet på Kanariøyene

Calima er et unikt værfenomen der tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv fra Sahara.

Begrepet calima brukes når det er en redusert sikt til under fem kilometer sammenfallende med en relativ fuktighet på mindre enn 70 prosent samtidig, skriver det statlige værinstituttet Aemet i sin terminologimanual.

Klikk her for å se calimabilder

Calima fører til at temperaturen på Kanariøyene ofte, men ikke alltid, blir veldig høy. 

Sandstøvet gjør at sikten kan bli nedsatt, og støvet legger seg over alt.

Ofte er det varmere jo høyere opp du kommer under en calima.

Høytrykk langt nord og lavtrykk i sør

Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Det hender at det kommer nedbør samtidig med calimaen, men det skjer svært sjeldent.

Nyere forskning på værfenomenet, utført av det astrofysiske instituttet på Kanariøyene, IAC, har avdekket at det oppstår etter at det har vært perioder med fukt og regn i et geografisk område som går østover fra Atlanterhavet til Rødehavet.

Cirka to måneder etter fuktperioden begynner sandstøvet å blåse i retning Kanariøyene.

Insekter, bakterier og virus

Calimaer bringer ikke bare med seg sand, men også bakterier, virus, sopp, insekter, sporer og små, marine organismer. Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan være helsefarlige.

Av og til, når det er store insektplager der sanden kommer fra, følger det med insekter, slik som gresshopper.

Calimaer fører også med seg næringsstoffer som kan gi økt algevekst i havet.

PM10 er partikler med en diameter som er mindre en 10 mikrometer, PM2,5 er mindre enn 2,5 mikrometer.

Verdens helseorganisasjon har satt en grense på 50 mikrogram i døgngjennomsnitt for PM10 og 25 mikrogram for PM2,5.

Dette bør du gjøre under sterk calima

Under en calima er det økt fare for infeksjoner i pusteapparatet. Barn og folk med dårlig helse er mer utsatt.

Når calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet på Kanariøyene å anbefale at man unngår fysisk aktivitet utendørs, holder seg mest inne med dører og vinduer stengte, og drikker mye vann.

Helsepåvirkning

Sandartiklene kan gi helseplager og være farlig for folk med luftveisproblemer.

Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og som har influensa som er utsatte. 

PM1 er farligst fordi de trenger ned i det dypeste av lungene, hvor et betydelig antall passerer gjennom cellemembranen og går inn i blodet, ifølge WHO.

De kan skade de indre veggene av arteriene, trenger inn i vevet i det kardiovaskulære systemet, og kan potensielt spre seg til store organer, inkludert hjernen, hjertet, leveren og det endokrine systemet.

I verste fall kan PM1 bidra til dødelige sykdommer som hjerteinfarkt, lungekreft, demens, emfysem, ødem og annen alvorlig sykdom, som fører til for tidlig død.

PM1-nivåer overvåkes ikke av WHO, kun PM2,5 og PM10, og det er ikke fastsatt grenseverdier for PM1.

Slik beskrives helseeffektene for PM2,5 på nettsidene til World Air Quality Index Project:

51 -100: Moderat.

Luftkvaliteten er akseptabel. For enkelte typer luftforurensninger kan det imidlertid være moderate helseproblemer for et svært lite antall mennesker som er uvanlig følsomme for luftforurensning. Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer som astma, bør begrense langvarig utendørs anstrengelse.

101-150: Usunt for følsomme grupper.

Folk i sensitive grupper kan oppleve helsepåvirkninger. De fleste blir sannsynligvis ikke påvirket. Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

151-200: Usunt.

Alle kan begynne å oppleve helsepåvirkninger. Folk i sensitive grupper kan oppleve mer alvorlige helseeffekter. Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå langvarige utendørs anstrengelser. Alle andre, spesielt barn, bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

201-300: Svært usunt.

Helsevarsler blir utstedt av myndighetene. Hele befolkningen vil sannsynligvis bli påvirket. Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå all utendørs anstrengelse. Alle andre, spesielt barn, bør begrense utendørs anstrengelser.

300+: Farlig.

Helsevarsler blir utstedt. Alle kan oppleve mer alvorlige helseeffekter Alle bør unngå all utendørs anstrengelse.

Ofte blir du tørr i munnen og sår i halsen og øyene under en sterk calima. Du kan også få rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg enn vanlig.