Las Palmas er Spanias 13. mest luftforurensede by

Det fins bare ett sted på Kanariøyene som hadde mer luftforurensing enn Las Palmas i fjor av de åtte kanariske byene som er med i rapporten:

Brena Alta på La Palma er den tredje mest luftforurensede byen i Spania, nummer 266 i Europa og nummer 1016 av de mest forurensede i verden.

Se oversikten for Kanariøyene her

Puerto del Rosario på Fuerteventura er nummer tre på den kanariske luftforurensingstoppen for 2018 og nummer 20 i Spania.

Minst luftforurensing av de åtte kanariske byene var det i Telde øst på Gran Canaria, som er nummer 65 på Spania-listen.

Bare litt dårligere enn Norges mest forurensede

Brena Alta, Las Palmas og Puerto del Rosario er de eneste byene på Kanariøyene som kom litt dårligere ut enn det mest forurensede stedet i Norge, som er Lysaker.

Kun Brena Alta hadde mer luftforurensing enn den mest forurensede byen i Sverige, som er Malmø.

De var også de eneste av byene på Kanariøyene hvor årsgjennomsnittet for PM2,5-partikler oversteg den anbefalte grenseverdien på 10 mikrogram per kubikkmeter luft, som er satt av Verdens helseorganisasjon, hvilket det også gjorde på Lysaker.

PM2,5 er partikler med opptil 2,5 mikrometer i diameter.

Sanddis fra Sahara

Det er imidlertid svært lite industriell luftforurensing på Kanariøyene. Det meste kommer i form av naturlig svevestøv:

Sandpartikler som virvles opp i luften i Sahara og blåser over til Kanariøyene, et værfenomen som på Kanariøyene kalles calima.

Se Canariajournalens filmsnutt av biltur i tett calima i mars 2018.

Klikk her for å se calima-bilder

I gjennomsnitt er det 22 episoder med sanddis per på Kanariøyene, viser Canariajournalens gjennomgang av måledata. Cirka en tredel av året er det sand fra Sahara i luften, men mesteparten av tiden svært lite.

Les mer om calima lenger ned i artikkelen.

Best luft i Alcant, dårligst i Mislata

Alacant er den minst forurensede byen i Spania, og ligger som nummer 10 av byene i Europa med reneste luft.

Se oversikten for Spania her

Albalat des Tarongers er nummer 2 i Spania og nummer 13. i Europa av de minst forurensede byene. La Granja de San Iidefonso er nummer 3 i Spania og 165. i Europa.

Mest luftforurensing er det i Mislata, nest mest i Puertollano og tredje mest altså i Brena Alta på La Palma.

23 av de 65 byene i Spania oversteg den anbefalte årlige grenseverdien for PM2,5.

Spania nummer 62 av 73 land

På landsoversikten er Spania nummer 62 av 73 land på forurensingstoppen, det vil si nummer 12 av de med renest luft hvis listen vendes opp-ned,  og er dermed blant de landene som har relativt lite luftforurensing på oversikten.

Nabolandet Portugal er nummer 64 av 73, Norge nummer 68, Sverige 69 og Island nummer 73, og har dermed den beste luften. Danmark er ikke med på oversikten.

Bangladesh ligger på forurensingstoppen i verden foran Pakistan og India.

I Europa er Spania nummer 25 av 32 land som er med på oversikten over landene med mest luftforurensing.

Norge er nummer 28 og Sverige nummer 29. Bosnia & Herzegovina har mest forurensing av landene i Europa.

Bredkälen i Sverige har Europas beste luft

Av byene i Europa har Bredkälen i Strömsund kommune i Sverige den reneste luften foran Husavik på Island og Santana i Portugal.

Den dårligste luften har Lucavak i Bosnia & Herzegovina, og nummer to og tre på forurensingstoppen ligger i det samme landet.

Alacant i Spania ligger som nevnt som nummer 10 av byene i Europa med best luft, og er dermed den minst forurensede byen i Spania. Narvik i Norge er på 12. plass og Umeå i Sverige på 14. plass.

Verdens reneste luft finner du i Judbury i Australia.

Over grenseverdien i Spania

Årsgjennomsnittet i Spania var 10,3 mikrogram PM2,5 per kubikkmeter luft, det vil si litt over anbefalt grenseverdi. I Norge 7,6 og i Sverige 7,4, ifølge rapporten.

Av hovedstadene i verden kommer Dehli i India dårligst ut med et årsgjennomsnitt på 113,5 mikrogram PM2,5 per kubikkmeter luft. Dhaka i Bangladesh har den nest dårligste luften og Kabul i Afghanistan den tredje dårligste.

På hovedstadlisten finner vi Madrid på 54. plass med 9,9, Oslo på 57. plass med 8,2 og Stockholm på 60. plass med 6,8. Bare ni av 62 hovedsteder hadde måleverdier som lå over 10 for PM2,5.

Mange tett befolkede områder mangler imidlertid måledata, slik at de ikke fins med på oversikten.

Anerkjent luftmåling

AirVisual 2018 World Air Quality Report heter rapporten, og kommer fra amerikanske AQI, en av verdens mest anerkjente luftmålesystemer.

Det er data for PM2,5-partikler som presenteres, det vil partikler som er opptil 2,5 mikrometer i diameter. Mengden partikler måles i mikrogram per kubikkmeter luft.

Den anbefalte grenseverdien som er satt av verdens helseorganisasjon for PM2,5  er 10 mikrogram per kubikkmeter luft i årsgjennomsnitt. AQI har satt 12 mikrogram som grenseverdi.

Sanddisfenomenet på Kanariøyene

Calima er et unikt værfenomen der tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv fra Sahara.

Begrepet calima brukes når det er en redusert sikt til under fem kilometer sammenfallende med en relativ fuktighet på mindre enn 70 prosent, skriver det statlige værinstituttet Aemet i sin terminologimanual.

Calima fører til at temperaturen på Kanariøyene ofte, men ikke alltid, blir veldig høy. Sandstøvet gjør at sikten kan bli nedsatt, og støvet legger seg over alt.

Ofte er det varmere og tettere sanddis jo høyere opp du kommer under en calima fordi de varme luftstrømmene beveger seg høyere lag.

Høytrykk langt nord og lavtrykk i sør

Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Det hender at det kommer nedbør samtidig med calimaen, men det skjer svært sjeldent.

Nyere forskning på værfenomenet, utført av det astrofysiske instituttet på Kanariøyene, IAC, har avdekket at det oppstår etter at det har vært perioder med fukt og regn i et geografisk område som går østover fra Atlanterhavet til Rødehavet.

Cirka to måneder etter fuktperioden begynner sandstøvet å blåse i retning Kanariøyene.

Insekter, bakterier, virus og forurensing

Calimaer består av aluminosilikater (aluminiumoksid og silika), leire, gips, kalsitt og andre mineraler, og bringer med seg bakterier, virus, sopp, pollen, insekter, sporer, små, marine organismer og forurensende stoffer fra industriutslipp i Marokko, Algerie og Tunisia.

Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan være helsefarlige.

Av og til, når det er store insektplager der sanden kommer fra, følger det med insekter, slik som gresshopper.

Calimaer fører også med seg næringsstoffer som kan gi økt algevekst i havet, men også gir næring til en del andre vekster.

Grenseverdier for helsefare

PM10 er partikler med en diameter som er mindre enn 10 mikrometer, PM2,5 er mindre enn 2,5 mikrometer.

Verdens helseorganisasjon har satt en grense på 50 mikrogram i døgngjennomsnitt for PM10 og 25 mikrogram for PM2,5.

Dette bør du gjøre under sterk calima

Under en calima er det økt fare for infeksjoner i pusteapparatet. Barn og folk med dårlig helse er mer utsatt.

Når calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet på Kanariøyene å anbefale at man unngår fysisk aktivitet utendørs, holder seg mest inne med dører og vinduer stengte, og drikker mye vann.

Helsepåvirkning

Sandartiklene kan gi helseplager og være farlig for folk med luftveisproblemer.

Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og som har influensa som er utsatte. 

PM1 er farligst fordi de trenger ned i det dypeste av lungene, hvor et betydelig antall passerer gjennom cellemembranen og går inn i blodet, ifølge WHO.

De kan skade de indre veggene av arteriene, trenger inn i vevet i det kardiovaskulære systemet, og kan potensielt spre seg til store organer, inkludert hjernen, hjertet, leveren og det endokrine systemet.

I verste fall kan PM1 bidra til dødelige sykdommer som hjerteinfarkt, lungekreft, demens, emfysem, ødem og annen alvorlig sykdom, som fører til for tidlig død.

PM1-nivåer overvåkes ikke av WHO, kun PM2,5 og PM10, og det er ikke fastsatt grenseverdier for PM1.

Ifølge ekspertene er calimaer som kommer om vinteren verre for helsen enn de som kommer om sommeren fordi vindene som forekommer om sommeren raskere renser luften.

Slik beskrives helseeffektene for PM2,5 på nettsidene til World Air Quality Index Project:

0-50: Bra luft

0-12 mikrogram PM2,5 per kubikkmeter luft.

Luftkvaliteten er tilfredsstillende.

51-100: Moderat

12,1-13,4 mikrogram PM2,5.

Luftkvaliteten er akseptabel. For enkelte typer luftforurensninger kan det imidlertid være moderate helseproblemer for et svært lite antall mennesker som er uvanlig følsomme for luftforurensning. Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer som astma, bør begrense langvarig utendørs anstrengelse.

101-150: Usunt for følsomme grupper

35,5-55,4 mikrogram PM2,5.

Folk i sensitive grupper kan oppleve helsepåvirkninger. De fleste blir sannsynligvis ikke påvirket. Aktive barn og voksne, og personer med respiratoriske sykdommer bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

151-200: Usunt

55,5-150,4 mikrogram PM2,5.

Alle kan begynne å oppleve helsepåvirkninger. Folk i sensitive grupper kan oppleve mer alvorlige helseeffekter. Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå langvarige utendørs anstrengelser. Alle andre, spesielt barn, bør begrense langvarige utendørs anstrengelser.

201-300: Svært usunt

150,5-250,4 mikrogram PM2,5.

Helsevarsler blir utstedt av myndighetene. Hele befolkningen vil sannsynligvis bli påvirket. Aktive barn og voksne og personer med respiratoriske sykdommer bør unngå all utendørs anstrengelse. Alle andre, spesielt barn, bør begrense utendørs anstrengelser.

300+: Farlig

Over 250,5 mikrogram PM2,5.

Helsevarsler blir utstedt. Alle kan oppleve mer alvorlige helseeffekter Alle bør unngå all utendørs anstrengelse.

Ofte blir du tørr i munnen og sår i halsen og øyene under en sterk calima. Du kan også få rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg enn vanlig