Båtmigranter brukte mange år på å komme til Kanariøyene
To nyankomne båtmigranter fra Sierra Leone og Elfenbenskysten forteller om sine strabasiøse og farefulle reiser i avisen La Provincia.
Av: Redaksjonen redakjonsen@canariajournalen.no
18 år gamle Ramsford Fanday var 14 år da han forlot familien i Sierra Leone og la ut på en fire år lang reise i søken etter et bedre liv der fremtidsutsiktene ikke er håpløse.
Han reiste landeveien gjennom sju land i Afrika og tok strøjobber underveis for å klare seg, forteller han til La Provincia.
Brica var også tenåring da han dro fra Elfenbenskysten. Moren hadd nettopp dødd og den politiske situasjonen var ustabil.
Han reiste fra et håpløst liv uten fremtid i 2011 for å finne jobb i andre land.
Håpet var å kunne forsørge sine fire yngre søstre i hjemlandet. Han var innom fem land i Afrika i sin søken.
Fanday og Brica befant seg til slutt i Marokko, hvor de i oktober ventet på plass i en småbåt som kunne frakte dem til Kanariøyene.
De hadde på dette tidspunktet ikke hatt kontakt med hverandre og kjente ikke til hverandre. Til slutt fikk de plass i hver sin lille båt etter å ha betalt menneskesmuglere.
Utstyrt med redningsvester og mat og drikke for noen få dager, ble de stuet tett sammen med over 20 andre mennesker i hver sin båt på ulike tidspunkt. De fikk beskjed om å holde kursen til de så lys.
Fandays båt brukte tre døgn på reisen. Bricas båt brukte fire døgn.
De beskriver reisen som svært strabasiøs.
– Etter å ha opplevd dette, vil jeg ikke anbefale reisen for noen andre. Det er selvmord, sier Fanday til La Provincia.
Han forteller at båten var så tungt lastet at vannet bare var noen centimeter fra båtripa. De øste med kopper når vannet skvalpet inn i båten.
De satt så tett at når noen måtte reise seg, måtte de som satt rundt ham reise seg også, forteller han videre.
Under overfarten tenkte han på døden og ba til Gud hele tiden, sier han.
Det gjorde Brica også, forteller han til La Provincia. Fanday gråt av glede da han så redningsbåten fra Kanariøyene som kom for å redde dem, skriver avisen.
De to ble gitt, varme tepper og mat, og fikk en helsesjekk av Røde Kors etter ankomsten i Arguineguin.
Deretter overnattet de i to døgn hos Policia Nacional sammen med mange andre nyankomne mens identiteten ble fastslått.
Etter å ha blitt fremstilt for en dommer, skulle de ifølge fastsatte prosedyrer bli innkvartert i et interneringssenter. Den eneste senteret som for tiden er i drift på Kanariøyene er imidlertid fullt.
Drøyt 30 migranter og flyktninger ble derfor rett og slett sluppet ut på gatene av politiet, i strid med protokollene og i mangel på boalternativer.
Denne store gruppen vandret desorienterte rundt i Las Palmas uten å vite hvor de kunne henvende seg for mat og husrom. Til slutt valgte de å be om mat med hjelp av tegnspråk hos Policia Local i bydelen Santa Catalina ved 3-tiden om natten.
De ble ført til Røde Kors, der de fikk mat og drikke, og videre til den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas, som mobiliserte ressurser og lot dem sove i en kirke resten av natten.
Fanday og Brica overnattet i kirken sammen med drøyt 40 andre nyankomne migranter og flyktninger.
Etter at myndighetene ble varslet om den vanskelige situasjonen de er i, ordnet Las Palmas kommune med soveplasser i en idrettshall frem til mandag.
På mandag skal myndighetene som normalt tar seg av migranter og flyktninger finne bedre innkvartering for dem, skriver La Provincia.
Hverken Fanday eller Brica har fått gitt familiene i hjemlandene beskjed om hvor de er og at de er i live.
De har ikke mobiltelfoner, i likhet med mange av de andre som de overnatter sammen med.
Noen har hatt mobiltelefoner og mistet disse, eller de har gått i stykker under reisen.
Fandays reiserute. Sierra Leone- Guinea-Mali-Elfenbenskysten-Burkina Faso-Benin-Algerie-Marocco-Gran Canaria.
Bricas reiserute: Elfenbenskysten-Liberia-Guinea-Mali-Mauritania-Marocco-Gran Canaria.