Firedobling av båtflyktninger på Kanariøyene hittil i år

Minst 26 mennesker har mistet livet på reisen.

42 småbåter med 1261 passasjerer har ankommet Kanariøyene hittil i år.

Siden september i fjor har det vært en sterk økning, og det kommer langt flere kvinner, barn og familier enn tidligere.

20 per dag

Hittil i år har gjennomsnittstallet fordelt per dag ligget på cirka 20 flyktninger og migranter som har ankommet Kanariøyene.

Flere båter har også blitt stoppet utenfor Afrika-kysten, og den siste uken i februar var det flere som snudde på grunn av en storm, skriver avisen Canarias Ahora.

Savnede båter

I tillegg til de 26 personer som er bekreftet omkommet av den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM, er det store mørketall.

Minst to båter har med forsvunnet på havet, ifølge den ideelle organisasjonen Walking Borders.

Med utgangspunkt i antallet som er bekreftet omkommet, viser tallene at hvert 45. menneske som har prøvd å komme til Kanariøyene i slike småbåter, har omkommet.

Ser ingen andre utveier

I praksis har de ikke andre alternativer for å komme bort fra krig, vold, sult, forfølgelse, undertrykkelse, kjønnslemlestelse eller fattigdom og umulige fremtidsutsikter.

Derfor utsetter disse  menneskene seg for de farene det innebærer å reise i minst et par døgn på Atlanterhavet i en overfylt, åpen småbåt  som ofte er i elendig forfatning.

Det er rett og slett alt for vanskelig for dem å skaffe visum og andre dokumenter, som er nødvendige for å ta seg til Europa på en ordinær, trygg måte, via grensekontroller på lufthavner, på veier og i båthavner.

IOM har beskrevet de underliggende årsakene for å dra ut på slike farefulle reiser, og det påpekes også i en fersk artikkel i avisen Canarias Ahora .

Intervjuer med mennesker som har ankommet Kanariøyene på denne måten den siste tiden, underbygger angivelig at vanskeligheter med visa, og andre gyldige dokumenter, er den underliggende årsaken til at de ikke ser andre alternativer.

Nesten umulig

En kvinne fra  Guinea som er intervjuet, viser til at det er svært dyr prosedyre og nesten umulig å få visum.

En mann fra Elfenbenskysten som kom til Gran Canaria i desember, skal ha ønsket å reise med fly til Europa, men så ingen mulighet til å få visum.

Mange hindringer

For å komme inn i Spania, er det stort sett kun studentvisum eller visum basert på tilknytning til nær familie i Spania som innvilges, blir det påpekt i artikkelen.

De som vil reise til Spania, trenger oppholds- og arbeidstillatelse, og da må de først ha en arbeidskontrakt å legge frem som dokumentasjon. I et land med over 14 prosent arbeidsledighet, er det vanskelig å få jobb, i hvert fall før du har satt dine bein i landet.

Svarte jobber hvor papirløse innvandrere utnyttes, finnes det derimot mer enn nok av.

Vanskelig å få turistvisum også

Det er også mulig å søke turistvisum for opphold på inntil 90 dager. Det er det også mange som får avslag på, selv om de legger frem den nødvendige dokumentasjonen, skriver Canarias Ahora.

Det må også betales en hel del for å søke slike turstvisum, rundt 80 euro i Senegal og Elfenbensskysten, ifølge IOM, og søkerne får ikke refundert pengene hvis de får avslag.

Bankutskrifter for de siste tre månedene, lønnsutskrift for se siste seks månedene og skatteattest for siste skatteår, må legges frem når det søkes.

Samt helseattest, forsikringsbevis, hotellreservasjon og flybillett.

Det er med andre ord store hindringer for å komme seg til Spania på lovlig vis fra land i Afrika.

Gjør det ekstra vanskelig

Det påstås også at det legges forskjellige hindringer i veien på konsulater og immigrasjonskontorer. Slik som å forsinke prosessene i flere måneder, miste informasjon som er levert, påstå at papirer som er levert mangler, og be om papirer som ikke behøves.

Dette skjer med de som ankommer

Alle som ankommer Kanariøyene på denne måten, blir arrestert ved ankomst etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors. Unntaket er barn,og mødre som kommer sammen med barn.

Politiet kan holde dem i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer.

Deretter blir de som ikke umiddelbart returneres, hvilket så langt har utgjort hovedandelen, innkvartert i interneringssenter (CIE). 

På Kanariøyene fins det for tiden to slike senter i drift. De ligger på Gran Canaria og Tenerife, og har plass til i underkant av 400 mennesker til sammen.

Et tredje senter på Fuerteventura ble i januar vedtatt gjenåpnet etter å ha vært stengt i ett  og et halvt år, men klargjøringen av dette vil ta tid.

Det er kun voksne men som  plasseres i interneringssentrene. Kvinner og mindreårige får annen innkvartering.

For tiden er mange personer innkvartert diverse andre steder som er stilt til rådighet av 18 kommuner, flest på Gran Canaria, samt noen av øyrådene, hæren og havnemyndighetene.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer. 

På interneringssentrene og krisesenter som er stilt til rådighet, kan de nyankomne bo i inntil tre måneder.

De som ikke skal returneres, får spanskkurs og annen undervisning for å bli rustet til å integreres og klare seg i Spania. CEAR stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det.

Spania har returavtaler med Algerie, Marokko, Mauritania og Senegal.