Ny innsats for å redde sanddynene i Maspalomas
Øyrådet på Gran Canaria kunngjorde i går fase 2 i innsatsen for å redde sanddynene i Maspalomas, en av øyas største severdigheter.
Dunas de Maspalomas har så stor utstrekning at området har ørkenstatus. Det er også beskyttet gjennom en status som naturreservat, men sanddynene har krympet gjennom mange år.
Noe nytt måtte gjøres for å bevare dem, og øyrådet har gått vitenskapelig til verks og et ablert et prosjekt som er unikt i verden.
Av 60 000 kubikkmeter med sand som ble hentet fra Punta de la Bajeta i Playa del Inglés-området, hvor sand hoper seg opp, og lagt ut andre steder, har 40 000 kubikkmeter blitt liggende.
Masdunas II blir prosjektets fase 2 kalt, og det skal starte etter sommeren og pågå i ett år. Det blir en videreutvikling fra det som ble gjort i fase 1.
I fase 1 ble 60 000 tonn sand flyttet til strategiske områder av sanddynene, og vekster som skal holde sanden på plass ble plantet.
Dette blir beskrevet som vellykket, med positiv effekt på det økologiske systemet, i en pressemelding fra øyrådet.
I fase 2 skal vitenskapelige data samles inn og dypanalyseres, for å lage en god modell for å bevare sanddynene, og regenerere den naturlige dynamikken i sandsystemet.
Topografiske undersøkelser skal gjøres for å slå fast hvordan økosystemet har utviklet seg, og hvordan sandsamlerne fungerer best. Detaljer om hvilke typer sanddyner som dannes skal også analyseres.
Vekstene som ble plantet ut i fase 1 skal restaureres der det behøves. Vekstene må beskyttes for mennesker og være i stand til å utføre oppgaven som sandsamlere.
350 vekster ble plantet i fase 1, og 78 prosent har overlevd. Gjennomsnittshøyden på plantene er nærmere en meter.
Det jobbes også med å fjerne invaderende arter. Det er også fjernet 474 kubikkmeter med frø av invaderende arter, hvilket er billigere enn å fjerne vekstene senere.
I tillegg gjøres det en innsats for å fjerne løskatter fra sanddynene, og en invaderende fiskeart er allerede så godt som utryddet fra Maspalomas-dammen, Charco de Maspalomas.
Under pandemiens portforbud har sanddynene fått tilbake sitt naturlige utseende med bølger og riller, uten stier og spor som tusenvis av mennesker skaper når de tråkker rundt hver dag.
Slik har det ikke sett ut på 50 år.
