1851 menneskeliv tapt på flyktningruten til Kanariøyene i år

Dette ifølge organisasjonen Caminando Fronteras (Walking Borders).

Den ideelle organisasjonen inkluderer både bekreftede døde, og mennesker som har reist ut fra kysten av Afrika og ikke har gitt livstegn fra seg.

33 båter har forsvunnet på havet

45 av de over 700 båtene som har lagt ut mot Kanariøyene i år, har vært rammet av dødsfall, eller forsvunnet på havet, vises det til.

33 båter har forsvunnet sporløst med passasjerer og besetning.

Bare 4,2 prosent av dødsofrene har blitt funnet, hevder organisasjonen. Resten, det vil si flere enn ni av ti, er savnet på havet.

De omkomne og savnede kommer fra 15 land.

2170 døde på vei til Spania

I alt har 2170 mennesker mistet livet i forsøket på å nå Spania i år, ifølge Caminando Fronteras. Det er 143 prosent flere enn i fjor.

Organisasjonen mener at migrasjonspolitikken som føres, fører til flere dødsfall.

Tallene som presenteres er resultatet av grundig overvåking året rundt av Caminando Fronteras, migrantsamfunn, familier og menneskerettighetsforkjempere i felt.

Dataene er samlet inn og systematisert, slik at informasjon som ellers er usynlig, er gjort tilgjengelig, skriver organisasjonen i pressemeldingen.

23 000 har kommet frem

Cirka 23 000 mennesker har overlevd den farefulle reisen til Kanariøyene i år, ifølge tall fra innenriksdepartementet og nødsentralen.

Det er en tidobling fra 2019, og det nest største antallet i historien. I 2006 kom det over 31 000.

Flere grep tatt av myndighetene

Det spesielle i år er at det har vært et voldsomt trykk i årets fire siste måneder. Noe som har ført til en kollaps i mottaksapparatet og mangel på innkvarteringssteder.

Den umiddelbare krisen i mottaksapparatet er imidlertid i ferd er å komme under kontroll.

En rekke tiltak er gjort, eller vil bli gjort i nær fremtid, for å styrke mottaksapparatet og hindre båtene fra å dra ut fra Afrika:

• Europakommisjonen gir Kanariøyene 43 millioner euro til håndtering av flyktning- og migrantkrisen. Pengene  skal gå til utvidelse av innlosjeringskapasiteten, og forbedring av forholdene på mottakene.
• EU forhandler med land som Marokko og Mauritania om legale reiseruter for flyktninger og migranter.
• Flere nye mottaksleire og mottakssentre er i ferd med å etableres på Gran Canaria, Tenerife og Fuerteventura. Til sammen skal disse ha kapasitet for over 7000 personer, slik at det ikke lenger blir nødvendig å bruke hoteller som en nødløsning.
• En ny mottaksleir i Las Palmas er allerede fylt opp, og en tidligere skole i samme by huser nå 50 enslige mindreårige.
• Nye materielle og menneskelige ressurser for overvåking, kontroller og redning er satt inn, eller er i ferd med å settes inn, både på Kanariøyene og i landene båtene reiser ut fra. Dette gjelder særlig Marokko, Mauritania og Senegal, men politiovervåking styrkes også i Gambia.
• Retur av de som ikke får oppholdstillatelse har startet og skal økes de nærmeste ukene.
• Overføring av migranter til fastlandet har startet, og skal økes de nærmeste ukene. Blant annet har flere enslige mindreårige fått innlosjeringsplasser på fastlandet. 
• Frontex har sendt agenter til Kanariøyene for å delta i kontroll og overvåking.
• Internasjonale migrasjons- og flyktningorganisasjoner skal hjelpe til på Kanariøyene fra januar.

To tredeler Maghreb, en tredel Sub-Sahara

Det anslås at drøyt én av tre av de ankomne i år er fra Sub-Sahara, det vil si land som ligger sør for Sahara.

Litt under to tredeler anslås å komme fra Maghreb-området (Marokko, Algerie og Tunisia) i Nord-Afrika, primært fra Marokko.

Litt over halvparten av alle som har ankommet Kanariøyene i år, er fra Marokko, ifølge foreløpige anslag fra humanitære organisasjoner. 

Dette skjer med de som ankommer

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land. Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre immigranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir blir pågrepet av det nasjonale politiet ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors. Under corona-pandemien blir det også gjort en covid-19-test.

Barn og mødre som kommer sammen med barn, blir ikke pågrepet. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat, karatene eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Etter 72 timer overtar Røde Kors ansvaret, gjennom en avtale med det spanske migrasjonsdepartementet.

De som ikke er spesielt sårbare, eller ikke har grunnlag for å søke asyl eller få opphold på humanitært grunnlag, skal i utgangspunktet deporteres. De blir plassert i interneringssenter (CIE). Der kan de holdes i opptil 60 dager.

Hvis det ikke har vært mulig å organisere retur til hjemlandene i løpet av 60 dager, må de settes fri. De som har gyldig pass, kan da bevege seg fritt.

Røde Kors plaserer de andre i midlertidige mottakssenter, og finner ut hvilke som er asylsøkere, hvilke som kan få flyktningstatus, og hvilke som er spesielt sårbare (enslige mindreårige, gravide, enslige mødre med barn og funksjonshemmede). Mange av disse blir overført til egnede mottakssentre på fastlandet.

De kan bo i mottakene i opptil ni måneder, og får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg selv i Spania. Asylsøkere kan bo i mottakene til søknadene er behandlet.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer. CEAR rolle er hovedsakelig å stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det.