Antallet flyktninger i mottakene er redusert til 3800

Cirka 3800 flyktninger og andre migranter som har ankommet Kanariøyene på irregulært vis, bor nå i mottakene.

Et av flyktningmottakene i Las Palmas. Foto: Regjeringens delegat på Kanariøyene

Mottakene har plass til cirka 7000 mennesker.

Blant annet bor det i teltmottakene på Gran Canaria 857 mennesker, ifølge tall fra den spanske regjerings delegat på Kanariøyene denne uken. 

På Tenerife bor det 1026 i teltmottak, og på Fuerteventura 135 i El Matoral- mottaket.

I tillegg til de cirka 3800, bor det cirka 2700 enslige, mindreårige flyktninger i 35 egne mottak spredd rundt på Kanariøyene, ifølge tall denne uken fra departementet for sosiale rettigheter.

Kanariøyenes regjering har ansvaret for de enslige mindreårige, og den spanske regjeringen har ansvaret for alle andre migranter.

Cirka 1800 har blitt overført av staten til andre deler av Spania de siste fem ukene, ifølge regjeringsdelegaten.

Ved utgangen av mai, skal 5500-6000 være overført i løpet av de fem første månedene av 2021.

De som blir overført til andre regioner, velges ut fra beskyttelsesbehov og sårbarhetskriterier nedfelt i internasjonale avtaler.

Prioriteringslister over migranter som er særlig sårbare, blir laget av hjelpeorganisasjonene som driver mottakene på Kanariøyene.

Over 23 000 mennesker ankom Kanariøyene i småbåter fra Afrika i 2020.

Ved ved utgangen av april i år hadde det kommet over 4400, og antallet kryper nå mot 5000. I den siste tiden er det flere kvinner og mindreårige som har ankommet.

Utenom de som bor i mottakene eller er overført til fastlandet, har en del migranter som ikke har innfridd kravene til oppholdstillatelse, blitt returnert til sine hjemland.

Et ukjent antall har flyttet ut, eller blitt utvist fra mottakene. En del av disse, trolig et par hundre, ifølge private støttegrupper, oppholder seg i telt, huler og andre steder på Kanariøyene.

Et ikke bekreftet antall har reist på egen hånd videre til fastlandet.

Dette skjer med de som ankommer:

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land.

Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre immigranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir  pågrepet av det nasjonale politiet ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors.

Under corona-pandemien blir det også gjort en covid-19-test.

Barn og mødre som kommer sammen med barn, blir ikke pågrepet. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat, karantene eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Etter 72 timer overtar Røde Kors ansvaret, gjennom en avtale med det spanske migrasjonsdepartementet.

De som ikke er spesielt sårbare, eller ikke har grunnlag for å søke asyl eller få opphold på humanitært grunnlag, skal i utgangspunktet deporteres.

De blir plassert i interneringssenter (CIE). Der kan de holdes i opptil 60 dager.

Hvis det ikke har vært mulig å organisere retur til hjemlandene i løpet av 60 dager, må de settes fri. De som har gyldig pass, kan da bevege seg fritt.

Røde Kors plaserer de andre i midlertidige mottakssenter, og finner ut hvilke som er asylsøkere, hvilke som kan få flyktningstatus, og hvilke som er spesielt sårbare (enslige mindreårige, gravide, enslige mødre med barn og funksjonshemmede). Mange av disse blir overført til egnede mottakssentre på fastlandet.

De kan bo i mottakene i opptil ni måneder, og får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg selv i Spania. 

Asylsøkere kan bo i mottakene til søknadene er behandlet.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer. CEAR rolle er hovedsakelig å stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det. 

Flyktningmottakene drives av  hjelpeorganisasjonene Røde kors, Hvite kors, Accem og den internasjonale migrasjonsorganisasjonen, IOM.

Tags