Amnesty International kritiserer håndteringen av migranter på Kanariøyene

Kritikken kommer frem i en rapport som ble presentert fredag i anledning den internasjonale migrasjonsdagen lørdag 18. desember.

Det vises også til opphopning av mennesker i mottakssentre, manglende mekanismer for å identifisere mennesker som er offer for menneskesmugling, og for fysiske og psykiske overgrep, samt vilkårlig frihetsberøvelse og returer til hjemlandene.

Det må bli slutt på unnskyldningene for en situasjon som hverken er uventet, eller har oppstått plutselig, heter det i rapporten.

Organisasjonen har fulgt utviklingen på Kanariøyene i 15 år, og har gjennomført to inspeksjoner på øygruppen i år.

Caritas og Røde Kors markerer også

Den katolske kirkes hjelpeorganisasjon Caritas i Spania går i anledning migrantdagen ut med en beskjed til vedens ledere om å slutte å se på migranter som en trussel.

I stedet bør de heller fremme menneskers mobilitet ved å etablere trygge og regulerte reiseruter, gode mottakssentre og et samfunn som ønsker migrantene velkommen.

Røde Kors ber på sin side Europas nasjoner om å respektere migranters menneskerettigheter.

Det pekes også på det organisasjonen anser som en uheldig normalisering av returer av migranter.

21 000 hittil i år

Cirka 21 000 flyktninger og andre migranter har ankommet Kanariøyene i småbåter fra Afrika hittil i år, ifølge tall fra innenriksdepartementet og nødsentralen. Det er litt færre enn på samme tid i fjor.

Torsdag og fredag kom det ni båter med til sammen 470 passasjerer til Gran Canaria, Fuerteventura og El Hierro.

En av passasjerene som ankom Fuerteventura, hadde omkommet på reisen, de andre skal være ved god helse, skriver nødsentralen i Twitter-meldinger.

I dag tidlig, lørdag, kom ytterligere to småbåter til Gran Canaria, ifølge nødsentralen.

Dette skjer med de som ankommer Kanariøyene

De fleste småbåtene blir oppdaget av kystradar eller observatører, og møtt av sjøredningstjenesten før de kommer til land.

Passasjerene blir fraktet til en av havnene på øygruppen.

Alle flyktninger og andre immigranter som ankommer Kanariøyene i småbåter, blir pågrepet av det nasjonale politiet ved ankomst, etter å ha fått en helsesjekk av Røde Kors.

Under corona-pandemien blir det også gjort en covid-19-test rett etter ankomsten.

Barn og mødre som kommer sammen med barn, blir ikke pågrepet. 

Politiet kan holde de som ikke settes i smitteisolat, karantene eller legges inn på sykehus i varetekt i opptil 72 timer, mens identitet og hjemland blir fastslått, og de blir fremstilt for en dommer. 

Etter 72 timer overtar Røde Kors ansvaret, gjennom en avtale med det spanske migrasjonsdepartementet.

De som ikke er spesielt sårbare, eller ikke har grunnlag for å søke asyl eller få opphold på humanitært grunnlag, skal i utgangspunktet deporteres.

De blir plassert i interneringssenter (CIE). Der kan de holdes i opptil 60 dager.

Hvis det ikke har vært mulig å organisere retur til hjemlandene i løpet av 60 dager, må de settes fri. De som har gyldig pass, kan da bevege seg fritt.

Røde Kors plasserer de andre i midlertidige mottakssenter, og finner ut hvilke som er asylsøkere, hvilke som kan få flyktningstatus, og hvilke som er spesielt sårbare (enslige mindreårige, gravide, enslige mødre med barn og funksjonshemmede).

Mange av disse blir overført til egnede mottakssentre på fastlandet.

De kan bo i mottakene i opptil ni måneder, og får spanskkurs og annen undervisning, for å bli rustet til å integreres og klare seg selv i Spania. 

Asylsøkere kan bo i mottakene til søknadene er behandlet.

Det er frivillige i Røde Kors og den spanske flyktninghjelpen CEAR som hovedsakelig tar seg av de som ankommer. 

CEARs rolle er hovedsakelig å stiller juridisk hjelp til rådighet for de som trenger det. 

Flyktningmottakene har plass til over 7000 mennesker til sammen, og drives av hjelpeorganisasjonene Røde kors, Hvite kors, Accem og den internasjonale migrasjonsorganisasjonen, IOM.