Spise ute i Spania? Se opp for "råtten" praksis!

Her kan du lese hva serveringsstedene absolutt ikke har lov til, og hva du bør se opp for hvis du vil unngå ubehagelige overraskelser på regningen.

Kan lage reglene de ønsker

Serveringssteder står ellers fritt til å lage sine egne regler, så lenge de ikke er diskriminerende, basert på rase, kjønn eller religion, eller bryter spesifikke lover og regler.

En annen sak er hva de kan tillate seg uten at det bryter med det vi kunder anser som god praksis, og som kan gi oss en dårlig opplevelse.

Det mest vanlige du kan komme ut for

De fleste restauranter i Spania driver trolig virksomheten på en ryddig og ordentlig måte.

Spisestedene følger lovens bokstav og kommer ikke med urimelige krav, men det finnes unntak.

Forbrukerorganisasjonen OCU har publisert en artikkel om det mest vanlige av det de kaller "dårlig praksis" som kunder misliker på spanske restauranter og barer.

Foreningen beskriver hva som er lov og ikke lov juridisk sett, samt hva som er i "gråsonen".

Det er med andre ord også ting vi, som kunder, ikke liker, men som serveringsstedene likevel har lov til å gjøre.

Restauranter og barer i Spania, særlig de med stor pågang, har en tendens til å utnytte pågangen til å innføre mer eller mindre betenkelig praksis, ifølge OCU.

Denne trenden skal være økende.

Canariajournalen gjengir her et sammendrag av det OCU presenterer.

Dette har restaurantene ikke lov til, ifølge OCU, som viser til lovverket:

Prislister uten moms

Mons (IVA på fastlandet, IGIC på Kanariøyene) skal være inkludert i prisene som oppgis i menyen.

Det er ulovlig å oppgi priser uten moms, og legge til momsen på regningen, men det blir praktisert enkelte steder likevel.

Kunder som ikke har fått med seg denne praksisen kan få en uventet høy regning, men det er altså ulovlig.

Legge til tips på regningen

Det er ulovlig å automatisk legge til tips på regningen uten at kunden frivillig har bedt om det. Obligatorisk tips er ikke tillatt.

Restauranten kan informere om at det er mulig å gi tips, men de kan ikke stille krav om dette.

Nekte betaling med kort eller kontanter.

Det ikke tillatt å kreve betaling med kort, kontanter skal også kunne brukes.

Det er lov å kun ta betalt kontant, eller å kreve et minimumsbeløp for at du skal få betale med kort, men dette må det tydelig informeres om i lokalet.

Ta betalt for kranvann.

Forbudt, men det finnes likevel serveringssteder som ulovlig krever at du kjøper flaskevann, eller tar seg betalt for kranvannet.

Det er pålagt å ha kranvann tilgjengelig gratis for gjester som ber om det.

Pass imidlertid på, sjekk punktet lenger ned om å ta betalt for alt mulig ekstra – det er lov å ta betalt for isbiter hvis det er oppført med egen pris i menyen.

Ta betalt for alt mulig som ikke står i prislisten.

Enkelte legger på ting som ikke står i prislistene på regningen.

Hvis de skal ta betalt for tilbehør som brød, smør, sukker, kaffemelk og slikt, skal det være ført opp med egen pris i menyen.

Hvis det er oppført, må du finne deg i å betale.

Det finnes til og med eksempler på at det tas betalt for isbitene som legges i drikkeglasset, hvilket OCU ser på som en forkastelig praksis.

Når det gjelder ting som ikke står på menyen, skal kunden informeres før bestilling om hva det koster.

Kun QR-kode-menyer.

Det er ikke tillatt å kun ha menyer som kan tas frem av kundene via QR-koder.

Loven krever at fysiske menyer med priser skal være synlig i lokalet.

Disse tingene er i gråsonen:

Ta betalt av kunder for toalettbesøk.

Serveringsstedene må innfri kravene fra kommunen for å få lisens, og dette omfatter krav om tilgang til toaletter for gjestene. Kapasiteten skal være tilpasset gjestekapasiteten.

Hvorvidt de kan ta betalt for buk av toalettene, eller pålegge deg å spise eller drikke for å få lov til å bruke toalettet, eventuelt kreve betalt fra folk som ikke er gjester, er derimot ikke klart definert i lovverket.

Regional lovgivning gir angivelig mulighet for at de kan gjøre dette i noen regioner, men spørsmålet er komplekst, ifølge OCU.

I praksis blir det overlatt til serveringsstedenes egne reglementer.

Ta betalt for ekstratjenester

I utgangspunktet er det ikke lov, med mindre det er en spesifikk, regional lov som tillater dette, ifølge OCU.

I så fall må det være en godt synlig informasjon om dette.

Den nasjonale loven sier at alle tjenester skal være inkludert i prisen.

Dette er lov:

Ta forhåndsbetalt for bordbestilling.

Det er en måte å sikre at folk som bestiller bord ikke uteblir uten å avbestille, og dermed blokkerer for andre kunder.

Restaurantene kan imidlertid ikke ta ekstra betalt for reservasjoner. Forhåndsbetalt beløp må trekkes fra totalbeløpet på regningen.

Ta ekstra betalt for servering ved bord eller ute

Det er tillatt å ta en egen sum for dette, også for servering av drikke ved bord i stedet for ved bardisken.

Beløpet skal stå oppført i menyen og informasjonen må være synlig i lokalet. Summen skal ligge som et eget punkt på regningen.

Sette begrensninger på bordbestilling.

Serveringsstedene har lov til å nekte bordbestilling for bare én person, for grupper, elle sette andre begrensninger.

Dette blir også praktisert.

Klageskjema skal finnes

Alle serveringssteder er pålagt å ha et klageskjema tilgjengelig forkunder.

Hvis du spør etter dette må de gi deg det, akkurat som i butikker.

Hvis serveringsstedet bryter lover og regler, trenger du ikke å akseptere dette, skriver OCU.

Forbrukerorganisasjonen anbefaler at du fyller ut klageskjemaet og leverer det inn. Eller kontakt det lokale forbrukerkontoret (Oficinas municipales de información al consumidor, O.M.I.C), hvis det er noe som ikke er som det skal være.

Formulér deg høflig i din klage, og argumenter for hvorfor du mener det er noe galt, oppfordrer organisasjonen.

En klage som kommer inn til forbrukerkontorene, vil starte en administrativ prosedyre som kan resultere i at det blir gjort en inspeksjon, men det vil ikke føre til at du får kompensasjon for eventuelle tap og skader du er påført.

OCU oppfordrer til å dokumentere med bilder, kvitteringer eller andre relevante ting hvis du vil legge frem krav overfor serveringsstedet, ellers blir ikke klagen godtatt.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!