Hotellgjester på Kanariøyene bruker dobbelt så mye vann som innbyggerne

Masseturismens innvirkning på vannforbruket på øygruppen er undersøkt i studien.

Resultatene er høyaktuelle i lys av den store vannmangelen på Kanariøyene for tiden etter lang tids tørke, og et voksende folkekrav om begrensing av masseturismens vekst.

Nesten fem år med tørke

Etter nesten fem års tørke ble det i mars erklært vannkrise på Tenerife.

Sør på Gran Canaria er de offentlig eide vannreservoarene, Chira, Las Niñas, Soria (delvis offentlig), Fataga, La Sorrueda og Ayaguares enten tomme, eller på et minimumsnivå.

Dammene er nå nede på cirka ni prosent av den i praksis maksimale kapasiteten, ifølge de siste måledataene fra vannrådet per 31. juli.

Regnvær i januar og februar 2021, de eneste av betydning for dammene på nesten fem år, ga et påfyll på 2,47 millioner kubikkmeter i dammene på Gran Canaria til et totalt volum på 3,84 millioner kubikkmeter (37 prosent av kapasiteten).

Dette påfyllet har holdt helt til nå, når det er nede i under en million kubikkmeter.

Vannreservoarene kommer til å bli ytterligere tappet før sommeren er over, med mindre det kommer en overraskende periode med langvarig, kraftig regn.

Øyrådet på Gran Canaria garanterer likevel at landbruk og innbyggere, også i sør, skal få det vannet de trenger fra avsaltingsanlegg og renseanlegg for vann.

330 liter per døgn

Forskerne som står bak den nye undersøkelsen har hentet inn tall for vannforbruk på hotellene på Kanariøyene i perioden 2011-2018, og beregnet gjennomsnittet per år og per hotellgjest i denne perioden.

På leilighetshoteller var det daglige vannforbruket 282 liter i gjennomsnitt per gjestedøgn, ifølge rapporten fra studien.

For hoteller var forbruket 330 liter per gjestedøgn.

Til sammenligning brukte hver innbygger 150 liter per døgn i gjennomsnitt.

En åttendedel av totalforbruket

Forskerne advarer mot overforbruk av vannressurser.

Reiselivets vannforbruk er anslått til en åttendedel av alt ferskvann som forbrukes på Kanariøyene, viser studien.

Den største forbrukeren av vann er landbruket, som bruker tre og en halv ganger så mye vann som reiselivssektoren.

Det urbane forbruket er cirka dobbelt så høyt som forbruket i reiselivssektoren.

I industrien forbrukes det under en tredel så mye.

Mangelfull informasjon

Forskerne påpeker at det ikke finnes noen komplett oversikt over hvor mye ferskvann som forbrukes på Kanariøyene, hverken fra det offentlige eller det private, og heller ikke for vannressursene som er tilgjengelig.

For å komme frem til et anslag for turismen, har forskerne undersøkt vannbruken på hoteller og leilighetshoteller i Arona kommune sør på Tenerife, som har slike data tilgjengelig.

Resultatet er overført til hele overnattingssektoren på Kanariøyene etter at det er verifisert at forbruket er temmelig likt alle steder.

Det totale vannforbruket for de 69 overnattingsstedene i Arona som er er inkludert i undersøkelsen, har økt i løpet av studieperioden på åtte år, opplyses det.

Skaper spenninger i samfunnet

Reiselivssektoren konkurrerer om vannressurser med andre sektorer, særlig landbruket, slår forskerne fast.

Dette skaper spenninger på reisemål med knappe vannressurser. Klimaendringene kan øke disse spenningene, påpekes det.

Vannforbruk har vært en avgjørende utviklingsfaktor i mange regioner, særlig på øyene, konkluderes det med i studien.

Politikken som legges for effektivitet og bevaring av vannressurser kan spille en nøkkelrolle både for konkurranseevnen for selskapene, for utviklingen av nye reiselivsprodukter, og for kvaliteten, mener forskerne.

Digitalisering av systemer for optimalisering av vanning, mer informasjon om forbruk, ressurser og effektivitet, kan føre til en forbedring av situasjonen, konkluderes det også med.

Avsalting åpnet for vekst

Kanariøyene har klart å utvide turismeaktiviteten med hjelp av avsaltingsteknologi for sjøvann, som også forsyner innbyggere med vann.

Dette har gjort det mulig for landbruket å fortsette å vanne med grunnvann og overflatevann av høy kvalitet, og opprettholde et relativt konkurransedyktig landbruk, understrekes det.

Vann- og karbonavtrykket er imidlertid høyt for avsaltingsanlegg fordi de bruker mye energi til avsaltingsprosessen.

Datamangel gjør forbedringer vanskelig

Forskerne klager på at det er ekstremt vanskelig å anslå vannproduksjonen og forbruk på hver øy, i hver kommune og for hver teknologi i og med at det ikke finnes homogen informasjon tilgjengelig, og absolutt ikke for reiselivssektoren.

Det påpekes at kommunene, som har forvaltningsmakt for vannforsyning og renseanlegg, ikke måler forbruket godt nok og ikke har registre for vannforbruket.

Dessuten at det institusjonelle rammeverket for produksjon og distribusjon ikke tillater offentlig sektor å ha nøyaktige tall for vannfordeling og tap i ulike segmenter av frosyningsnettverket. Derfor kan de heller ikke måle effektiviteten.

Universitetsprosjekt

Studien er utført av forskere ved universitetene i Las Palmas på Gran Canaria og La Laguna på Tenerife for Kanariøyenes offentlige reiselivsobservatorium. Resultatene ble presentert ved utgangen av juli i en 299 sider lang rapport som også ser på andre utfordringer for holdbar turisme.

Golfbanene bruker enormt mye vann

Kanariøyenes 24 golfbaner forbruker omtrent like mye vann som den samlede befolkningen i øygruppens største by, Las Palmas.

Storbyen har nesten 380 000 innbyggere. Hver innbygger på Kanariøyene bruker nå 128 liter per døgn i gjennomsnitt, ifølge de siste tallene fra vannverket, som kom nylig.

Golfbanene på øygruppen suger i seg cirka 2,1 millioner liter vann hver per døgn i gjennomsnitt, i og med at klimaet er svært tørt.

Det blir til sammen rundt 50 millioner liter per døgn for alle de 24 banene, omtrent det samme som innbyggerne i Las Palmas samlede vannforbruk.

Planer om ny golfbane

Planer om en ny golfbane, den 25. på Kanariøyene og den tiende på Tenerife, er inne i en godkjenningsprosess i Adeje kommune sør på Tenerife for tiden.

I mars ble det erklært vannkrise på grunn av lang tids tørke på øya, og vannrestriksjoner er pålagt innbyggerne.

Aksjonerte

I august 2023 demonstrerte miljøgrupper på en golfbane på Tenerife mot det de kaller sløsingen med vann, og forbruket av strøm som sløsingen innebærer.

Aktivistgruppen Extinction Rebellions (XR) saboterte golfbaner andre steder i Spania i fjor av samme årsak.

I Frankrike murte aktivistgruppen Krikou Collective igjen hullene på en golfbane i 2022 i protest mot at golfbaner ble unntatt vanningsforbud.

Noen slike aksjoner har foreløpig ikke skjedd på Kanariøyene i år, men faren er absolutt til stede.

Ser rødt

Miljøorganisasjonen Ben Magec-Ecologistas en Accion ser rødt, og angriper golfplanene på Tenerife i en kunngjøring onsdag.

I tillegg til golfbanen, omfatter planene et luksushotell med 1680 sengeplasser og 140 turistleiligheter.

Golfanlegget med hotell, villaer og det hele er kalt Hoya Grande, og skal plasseres på et en million kvadratmeter stort område.

Kaller det "rovturisme"

Organisasjonen viser til det store vannbehovet og det store naturarealet som må bygges ut.

«Nok et eksempel på rovturisme fra kanarsike institusjonera side», står det i kunngjøringen.

Peprer løs

Ben Magec hevder at kanariske myndigheter fortsetter med en uholdbar utviklingsmodell som vil føre til kollaps.

Kommunestyret i Adeje får pepper for å gi «betingelsesløs støtte til kontroversielle prosjekter som er full av irregulariteter».

De viser til en påbegynt utbygging av luksusanlegget Cuna del Alma i El Puertito de Adeje, som har vært stoppet i perioder.

En knapp og essensiell ressurs for befolkningen vil brukes til rent lukrative formål, slår organisasjonen fast.

Forurenser grunnvannet

I tillegg til å forbruke knappe vannressurser, vil en golfbane legge beslag på naturområder med store, kunstig anlagte gressmatter.

Til disse vil det benyttes ugressmidler, soppdrepende midler og nitrogengjødsel.

Derivater av kunstgjødsel (nitrater og nitritter) har allerede forurenset mer enn halvparten av øygruppens akvifere, som holder på grunnvannet, ifølge Ben Magec.

Dårlig forvaltning

Påstandene er at myndighetene overutnytter akvifernes vannreserver, forvalter vannressursene dårlig, og i stedet starter krisetiltak når vannmangelen blir prekær.

Miljøorganisasjonen mener at en regenerering av akviferne er vesentlig for naturlige økosystemer og som reserve for fremtidige generasjoner.

Nye tiltak og reduksjon av vannforbruket er nødvendig, vises det til.

Dyrt med avsalting og rensing

Organisasjonen viser også til at avsalting av sjøvann, rensing av vann og pumping av vann, noe som blir gjort i stort omfang på Kanariøyene, er energikrevende og kostbart.

Derfor er det nødvendig å prioritere en reduksjon av forbruket og utnyttelsen av vann, forbedre effektiviteten i transport og distribusjon, redusere tap, og sikre en offentlig forvaltning, etter organisasjonens mening.

Å begrense veksten av turisme er en del av dette, påpekes det.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!