Reiselivsrekord og 775 000 fattige gir grobunn for folkeopprør

775 000 innbyggere lever i, eller risikerer fattigdom og sosial utestengelse, viser en fersk rapport.

Kun Andalucia har større fattigdom enn Kanariøyene av de spanske regionene.

Turistrekorder har knapt gitt effekt

Det er et paradoks at fattigdommen på Kanariøyene ikke reduseres nevneverdig, selv i disse tider med sterk økonomisk vekst drevet av rekordfart i reiselivet, som bidrar med 35 prosent av bruttonasjonalprodukt.

En bedre fordeling av rikdommen nedover i befolkningen er et tema i en ny massedemonstrasjon mot Kanariøyenes reiselivsmodell, den andre for året.

Demonstrasjonen skal arrangeres i turistområder på flere kanariøyer søndag 20. oktober.

På demonstrasjonene for seks måneder siden deltok cirka 200 000 mennesker, ifølge arrangørene.

Har gått litt ned

På den positive siden, har andelen av befolkningen som risikerer fattigdom og/eller sosial utestengelse (Arope-indeksen) falt 2,4 prosentpoeng på Kanariøyene siden 2022.

En utvikling som har bidratt til dette, er at Kanariøyene har hatt den største økningen i gjennomsnittslønn av de spanske regionene, opp fra 10 716 euro netto etter skattefradrag i 2022 til 12 177 euro i 2023.

Kanariøyene er likevel ennå blant de fem regionene med lavest lønnsnivå.

En av tre

Fortsatt er over en tredel (33,8 prosent) av innbyggerne fattige, eller i fare for å havne i fattigdom og sosial utestengelse, viser den siste fattigdomsrapporten (EAPN-ES).

Drøyt én av ti, 243 431 mennesker, lever i alvorlig fattigdom der de ikke har tilstrekkelig inntekt til livsnødvendigheter.

Rapporten ble presentert i Spanias senat på mandag og i parlamentet på Kanariøyene tirsdag av visepresidenten i EAPN-Canarias, Fernando Rodríguez García.

Kriser, inflasjon og høye boligpriser

Effektene av de påfølgende krisene og de økende levekostnadene, som følge av inflasjon og høye boligkostnader, har forårsaket en økning i risikoen for fattigdom eller sosial utestengelse over hele Spania, slås det fast i rapporten.

Flere sliter økonomisk

Nesten to av tre innbyggere på Kanariøyene, det vil si 1,4 millioner mennesker, har problemer med å få endene til å møtes fra måned til måned.

Det er en økning på 4,1 prosent fra året før.

420 000 er sene med å betale husleie, kommunale avgifter, strøm, internettabonnement og andre månedlige kostnader.

Tiltakene hjelper ikke nok

I parlamentet sa Rodríguez at beskyttelsestiltak, slik som Spanias minimumsinntekt, Kanariøyenes borgerlønn, og økte pensjoner, har forhindret 382 000 mennesker fra å falle i fattigdom.

Likevel er det for lite, slo han fast.

Ønsker pakt mot fattigdom

Rodriguez la frem et ønske om en pakt mot fattigdom og sosial utestengelse.

Han oppfordret all offentlig administrasjon i stat, regioner og kommuner til å jobbe sammen mot fattigdom.

Strukturelle forbedringer er nødvendig, slo han fast.

Har ikke råd til boliger

Husholdninger på Kanariøyene buker i gjennomsnitt over en tredel av inntektene (34,1 prosent) på boligrelaterte utgifter.

Boligprisene og husleien har skutt i været med betydelig større fart enn inntektene på Kanariøyene de siste par årene.

Mange har rett og slett ikke råd til å betale markedspris for husleie, selv om de har lav til middels inntekt.

For svært mange er boligkjøp også en umulighet med det rådene prisnivået.

Fattigdommen er størst for enslige kvinner med barn, viser rapporten.

Todelt Spania

Den viser også til at det finnes en todeling i Spania, der de fattige regionene ligger sør for Madrid, og de rike ligger på nordsiden.

Til tross for vekst i bruttonasjonalprodukt siden 2015 i regioner, har fattigdom og sosial utestengelse bare blitt redusert i ti av 17 regioner, slås det fast.

Økende boligpriser har bidratt til at AROPE-raten har økt i Spania fra 26 prosent i 2022 til 26,5 prosent i 2023.

Voksende folkeopprør

Demonstrasjonene mot Kanariøyenes modell for turisme er ikke rettet mot turister eller turismen i seg selv..

De er rettet mot et system for uhemmet, uendelig vekst som ikke gagner innbyggerne nok, og gir høy slitasje på innbyggere, natur offentlige tjenester og infrastruktur.

Kan koke over

Kombinasjonen av høy fattigdom og høye gevinster for bedrifter i reiselivsbransjen driver debatten mot kokepunktet.

71 interesseorganisasjoner står bak demonstrasjonen i april og den kommende demonstrasjonen på søndag.

For seks måneder siden skapte demonstrasjonene store oppslag både i nasjonal og internasjonal presse, og inspirerte til demonstrasjoner i andre regioner.

Aksjonerer i turistområder

Denne gangen skal demonstrasjonene holdes i turistområder, noe den kanariske regjeringen har uttalt seg sterkt negativ til.

Frykten er at det skapes et bilde av turisthat og turistfobi som kan skremme bort turister.

Mer til folket

Aktivistene ønsker at godene turismen skaper skal gi bedre økonomiske fordeler og bedre arbeidsmiljø for innbyggerne.

De ønsker også at overturisme skal bremses med å innføre en rekke begrensninger:

Grenser på turistankomster, på antall hoteller, antall cruiseskip, leiebiler, fly, golfbaner, antall utenlandske innbyggere, antall boligkjøp for utlendinger, grenser på bruk av vann, færre besøkende til beskyttede miljøer, osv.

Dette er noen av forslagene aktivistene har presentert for myndighetene:

• Regulering av kjøp av boliger for utlendinger.
• Turistskatt.
• Stopp i utbygging av nye turistanlegg.
• Stopp turismeprosjekter som ikke er i samsvar med byplanlegging eller miljøbestemmelser.

Ingen av forslagene har ennå blitt tatt til følge av myndighetene.

Har blitt verre

En av arrangørene, miljøorganisasjonen Ben Magec – Ecologistas en Accion, slår fast at situasjonen til og med har blitt verre etter den forrige demonstrasjonen.

Kanariøyene opplever en sosial og miljømessig kollaps, skriver miljøorganisasjonen i en pressemelding.

De viser til at myndighetene blant annet legger til rette for enda flere turister, flere hoteller, flere ferieboliger, flere flyforbindelser, nye turismemarkeder, og nye turismeutbygginger.

Flere nye hoteller og andre turistanlegg har fått grønt lys for utbygging.

Utbygginger av turistanlegg hvor det har blitt påvist irregulariteter og har blitt stoppet, har fått kjøre i gang igjen.

Ulovlige hoteller som skulle rives, får lov til å fortsette virksomheten, vises det til, og dårlige, belastende arbeidsforhold for renholdspersonell på hotellene har heller ikke blitt forbedret.

Langvarig innsats for forandring

Interesseorganisasjonen Fundacion Canaria slår på sine nettsider fast at det ikke er nok å holde én demonstrasjon for å få til store forandringer, heller ikke to eller tre.

En vedvarende innsats over tid er nødvendig, vises det til.

18 millioner turister i år

Myndighetene anslår at det vil komme 18 millioner turister til Kanariøyene i år, 1,8 millioner flere enn i fjor, som var et rekordår.

Inntektene i turismesektoren har økt med over 14 prosent i år, men Kanariøyene har fortsatt et av landets laveste lønnsnivå og den nest høyeste fattigdommen.

Protesterte mot høye boligpriser

Andre demonstrasjoner som er knyttet til fattigdom, har vært holdt nylig på fastlandet.

Søndag 13. oktober deltok titusentalls mennesker i demonstrasjoner i Madrid og Barcelona med krav om billigere boliger.

Søndag 20. oktober skal det holdes demonstrasjoner mot turismemodellen blant annet i Maspalomas på Gran Canaria.

På Tenerife er det Playa Las Americas i sør som er arenaen, på Lanzarote er det Puerto del Carmen, på Fuerteventura er det Corralejo, og på La Palma er det Los Llanos de Aridane.

Alle steder starter demonstrasjonene klokken 12, og under parolen «Canarias tiene un limite» (Kanariøyene har en grense).

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!