Nytt liv for gjetersprang på Kanariøyene

På Kanariøyene har gjeterne lange tradisjoner med å bruke staver for å hoppe rundt i det kuperte terrenget, og stadig flere tar opp tradisjonen.

Salto del Pastor, gjetersprang.

Gjetersprang har lange tradisjoner på Kanariøyene.

Antallet utøvere har blitt flerdoblet etter at kanarisk stavsprang, eller «Salto del Pastor», som det kalles på spansk, ble tatt inn i programmet for fysisk fostring på skolene.

Nå er det over 400 som praktiserer gjetersprang.

Teknikken blir også brukt i redningsoperasjoner for å ta seg effektivt frem i vanskelig terreng.

Nylig var det stevne på Abama Resort på Tenerife, opplyses det i en pressemelding.

Fra urfolkets tid

Gjetersprang har røtter helt tilbake til urfolket på Kanariøyene.

Gjeterfamilier og forskjellige interessegrupper har holdt liv i tradisjonen i nyere tid.

Startet forening

Kanariøyenes gjetersprangforening har holdt kurs i gjetersprang siden den ble opprettet i 2001.

På den tiden var det 117 medlemmer.

Arbeid med mål om å skape en felles institusjon ble påbegynt da tradisjonen var i ferd med å forsvinne på 1990-tallet.

På 1950-tallet begynte gjeterne å bli fortrengt fra fjellområder fordi det ble etablert vernede naturparker, og geitene ble i stedet samlet i innhengninger på gårder.

Dermed var det ikke nødvendig å gjete dyrene i fjellene lenger, og stavsprang var i ferd med å bli ren historie etter som årene gikk.

Nå vokser interessen og aktiviteten igjen.

Det er bare medlemmer som er autorisert av organisasjonen som kan holde kurs eller organiserte oppvisninger i gjetersprang, opplyser foreningen.

Slik er «Salto del Pastor»

Stavene som brukes i dag er 2,5-4 meter lange, avhengig av hvor vanskelig terrenget er.

De er laget av tre, og har en stålspiss i den enden som settes mot bakken.

Den andre enden av staven er normalt avsluttet med en metallring eller metallkopp.

Foto: Matej Ograjensek

Utøverne kan spare tid ved å bevege seg nedover bratte områder, og over bergsprekker i sprang med hjelp av staven.

De kan ta seg frem på steder hvor det er umulig å bevege seg uten stav med mindre de klatrer.

Det mest spektakulære synet er når utøveren tar en serie sprang uten opphold nedover fjellsidene, ofte i høy fart.

Mange navn

Staven har ulike navn på de forskjellige Kanariøyene: "Lanza" på La Palma, "astia" på El Hierro, "asta" på La Gomera, "lanza", "palo" eller "regatón" på Tenerife, "garrote" på Gran Canaria og "lata" på Fuerteventura og Lanzarote.

Bruken er også litt forskjellig på de ulike øyene på grunn av ulikheter i naturen.

I tillegg til den praktiske bruken av gjetere, har stavsprang også vært brukt i gamle tider til sport og oppvisninger med kategorier som høydesprang, presisjonssprang, kjærlighetssprang og myntspranget.

Foto: Matej Ograjensek

Kanarifuru

I tidligere tider var det primært kanarisk furu (Pinus canariensis) som ble brukt til stavene. I disse dager er det importert trevirke som dominerer.

Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!