Verdens beste klima finner du på Gran Canaria
Klimaet og været på Gran Canaria er det beste og mest stabile i hele verden.Gran Canaria er også et kontinent i miniatyr med fire klimasoner, og en verden i miniatyr som samler folk fra alle verdenshjørner.
Verdens beste klima finnes på Gran Canaria, ifølge anerkjente amerikanske meteorologer og flere vitenskapelige klima- og værundersøkelser.
Mye sol og mange gode strender er det øya er mest kjent for i Skandinavia.
Så er det da også den øya som trekker til seg flest skandinaviske turister.
Klimaet for en aktiv og opplevelsesrik ferie på Gran Canaria er også svært godt, noe stadig flere får øynene opp for.
Rund og god kanariøy
Gran Canaria er nesten helt rund, med en diameter på cirka 50 kilometer, og en liten utvekst i form av en halvøy (La Isleta) i nord.
Kystlinjen er 236 kilometer lang.
Provinsens hovedstad Las Palmas de Gran Canaria er Kanariøyenes største by.
Supert klima på Gran Canaria
Flere klimasoner er det som først og fremst særpreger klimaet og været på Gran Canaria.
Kombinert med den store variasjonen i landskapet, blir derfor øya betegnet som et minikontinent.
Den nordlige delen får en hel del nedbør i vinterhalvåret, et vått klima som gjør nordsiden temmelig frodig og grønn i forhold til den sørligste delen av Gran Canaria, som har et svært tørt klima.
Varmt vær på Gran Canaria
Temperaturen i nord ligger stort sett mellom 16 og17 grader i januar og februar, og 22-23 grader i den varmeste tiden, som er august og september.
På sørsiden av Gran Canaria er det varmere klima, minst et par grader varmere vær til vanlig.
Oppe i fjellene kan det være en hel del kaldere klima om vinteren.
Gran Canaria har en vill og vakker natur
Naturen på Gran Canaria er dramatisk, svært severdig og den mest varierte av Kanariøyene.
I liket med de andre øyene, er den bygd opp av vulkanske bergarter for cirka 14 millioner år siden.
Øya domineres av raviner, bratte klipper, vulkankrater, tørre elveleier og store steinsøyler.
Akkurat på midten av øya tårner fjellet Pico de Nieves (snøtoppen) seg opp 1950 meter over havet.
Caldera de Tejeda og Caldera de Bandama er vulkankratere som finnes på den nordlige delen av øya.
Fra fjellene går det en rekke dype raviner ut mot kysten.
Vestkysten preges av klipper og bratte stup ned mot havet.
På østsiden er terrenget slakere ut mot kystlinjen.
Gran Canarias naturmonumenter
Roque Nublo (1813 moh) og Roque Bentayga (1404 moh) i Tejeda midt på øya er de mest kjente landemerkene på Gran Canaria.
Roque Bentayga var urbefolkningens hellige fjell, og regnes for å være den opprinnelige vulkanen på øya.
Godt vandringsterreng på Gran Canaria
Fjellområdene er godt egnet for vandring.
Mange av de gamle stiene og muldyrtråkkene som ble brukt til å komme seg rundt på øyene i gamle dager, er blitt restaurerte.
Noen av disse kalles caminos reales (kongeveier).
Mange fine vekster på Gran Canaria
Det gode klimaet og været på Gran Canaria medfører også at øya er svært variert.
Nesten halve øya er vernede naturområder.
På Gran Canaria finnes det over 100 stedegne vekstarter, og rundt 500 som også fins på de andre Kanariøyene.
Palmer, kaktus, Aloe vera og blomster finnes i store mengder, og mange variasjoner, takket være klimaet og været på Gran Canaria.
Gran Canarias høyfjellsfuruer
Mandeltrær og kanarifurua, med sine store kongler og lange nåler som sitter sammen i grupper på tre, er også vanlige.
I motsetningen til den skandinaviske furua, vokser kanarifurua i store høyde, fra 800 til 2000 meter over havet.
I dag finnes tresorten først og fremst i naturvernområdet Tamadabada.
Kanaripalmene er på sin side trær som kan bli 15 meter høye, og ha opp til 200 blad som blir 5-6 meter lange.
Drageblodstre fins også på Gran Canaria, men de er sjeldne.
Gran Canaria har et interessant dyreliv
Ville pattedyr er det få av, men den stedegne kanariske øglen, andre øgle- og firfislearter og villkaniner er det flust med på Gran Canaria.
Ingen av dyreartene, eller insektene for den saks skyld, på Gran Canaria utgjør noen fare for mennesker.
Gigantøglene (Gallotia stehlini) på Gran Canaria kan bli 80 centimeter lange, og er den største av de nålevende kanariske øgleartene.
Denne arten har figurert på listen over truede arter, men risikoen for at den skal forsvinne er liten, og den er ikke fredet.
En invaderende slangeart som sprer seg hurtig i naturen, kalifornisk kongesnok, gjør imidlertid stort innhugg i øglebestanden.
Det jobbes hardt for å bli kvitt slangeplagen, men har ikke lyktes ennå.
Kongesnoken hører ikke naturlig hjemme i naturen på -Gran Canaria.
Rikt fugleliv på Gran Canaria
Fuglelivet er svært rikt, blant annet med kanarisk blåfink, hakkespett, kanaridue, kanarifuglekonge og kanarigransanger, som er stedegne arter på Kanariøyene.
Rovfugler som falk og ørn kan ofte observeres i fjellene.
48 fuglearter er bofaste, og mange trekkfugler mellomlander på Gran Canaria.
Havet rundt Gran Canaria
Det er ikke bare klimaet og været, naturen, vekstene og dyrelivet som gjør Gran Canaria til et spennende reisemål, utenom sol, varme og gode strender.
Livet i havet rundt Gran Canaria er også svært rikt.
Der fins det blant annet havskilpadder, rokker, sverdfisk, papegøyefisk, barracuda og kjempetunfisk. Delfiner og flere haiarter.
Hvaler svømmer også rundt i farvannene rundt Gran Canaria.
Langs Gran Canarias kyst finnes det flere populære dykkesteder.
God infrastruktur på Gran Canaria
Gran Canaria er et moderne samfunn med alt hva du kan vente deg av varer og tjenester.
Elektrisitets- og vannforsyningen er stabil, kloakksystemene fungerer stort sett bra.
Du kan få tak i det meste av matvarer, klær og andre forbrukerprodukter, og helsetjenestene er utmerkede.
Telefon- og optisk bredbånd kan du i dag få nesten over alt på øya.
Noen steder i fjellene kan mobiltelefondekningen være dårlig.
Veinettet er godt utbygd, og forbedres stadig.
Motorveien GC-1 går fra Las Palmas langs østkysten ned til Puerto de Mogán i sørvest.
GC-2 går fra Las Palmas til Agaete i nordvest, og veien er per 2022 i ferd med å forlenges til La Aldea de San Nicolas på vestsiden.
En ny veistrekning mellom Las Palmas og fjellbyen Teror ble åpnet i 2010.
I fjellene og langs vestkysten av Gran Canaria er det en hel del smale og kronglete veier. Noen av disse er av dårlig standard. Men stadig flere av disse veiene blir også rustet opp med blant annet nytt asfaltdekke og bedre autovern.
Prisene for drivstoff er blant de laveste i Vest-Europa.
Enkelt å øyloffe fra Gran Canaria
Mellom Gran Canaria og de fleste andre Kanariøyene går det ferger fra Las Palmas og Agatea.
Skal du til El Hierro, kan du ta ferge via Tenerife.
Gode fergeforbindelser finnes også til det spanske fastlandet og Madeira.
Flyplassen er moderne og effektive, med mange avganger daglig til det spanske fastlandet, andre kanariøyer, og til byer i Europa og andre deler av verden.
Billig med buss på Gran Canaria
Bussnettet er per 2022 velfungerende og moderne.
Bussrutene er godt utbygd, og billettprisene er svært hyggelige.
De blågrønne bussene med logoen til busselskapet Global på siden, går til stort sett alle byer og steder på øya, bortsett fra de mest avsidesliggende tettstedene.
Bybussene i Las Palmas er gule, og dekker stort sett alle områder av byen.
En superbussrute med forkjørsrett som skal gå fra havnen nord i byen, Puerto de La Luz, til lengst sør, er per 2022 i god gang med å bygges.
Taxinæringen har lave takster på Gran Canaria
Drosjer er det flust av i byene og på turiststedene.
Takstene er de billigste i Spania, og blant de billigste i Vest-Europa.
Tog fins ikke på øya i dag, men en bane for hurtigtog er vedtatt bygget mellom Las Palmas og Meloneras.
Planene er kommet langt. Prosjektering av den siste strekningen til Playa del Inglés starter i 2022, men finansieringen av selve byggingen er ennå ikke på plass.
Turisme er den største næringen på Gran Canaria
36 prosent av bruttonasjonalprodukt og 40 prosent av arbeidsplassene skapes av turismen på Kanariøyene, ifølge informasjon fra turismedepartementet i 2022.
Turisme er svært viktig for Gran Canarias inntekter, og har vokst frem først og fremst på grunn av det gode klimaet på Gran Canaria.
Cirka fire millioner turister besøker til vanlig Gran Canaria hvert år, viser tall fra Kanariøyenes statistikkinstitutt, Istac.
Masseturismen er likevel ingen stor belastning for Gran Canaria, i og med at den stort sett er begrenset til relativt små landarealer konsentrert langs sørkysten, fra Bahia Feliz til Meloneras, og sørvestkysten, fra Arguineguin til Puerto de Mogan.
Las Palmas får også mange turister, men de er langt ifra dominerende i bybildet.
Turistanleggene på Gran Canaria dekker bare 1,76 prosent av øyas areal.
Det er fortsatt mulig å besøke mange landsbyer og naturområder på Gran Canaria med bil eller til fots uten å gå i kø med grupper av turister.
Gran Canaria-turismens historie
Da den første turismen startet på Gran Canaria på 1800-tallet, kom gjestene med skip, ofte som passasjerer på lasteskip.
Det var først og fremst europeere som kom til Gran Canaria for å hvile ut, eller pleie helsen.
Etter nedgangen forårsaket av de store krigene i første halvdel av 1900-tallet, ble den første charterturismen til Gran Canaria startet av svensker julen 1957.
Det var den spede starten på Gran Canarias masseturisme. Da landet et charterfly ra det svenske flyselskapet Transair AB med 57 passasjerer på Gran Canarias lufthavn.
Turistene oppholdt seg den første tiden av pakketurismen i Las Palmas.
Senere spredde de seg til den sørøstlige og sørlige delen av Gran Canaria.
Turismen på Gran Canaria i dag
I dag ligger feriestedene tett i tett langs kysten, fra Bahia Feliz cirka 40 kilometer sør for Las Palmas, til Meloneras.
Deretter er det fritt for turistanlegg i sørvestligretning til man kommer til Arguineguín i Mogan kommune.
Langs kysten frem til Puerto de Mogan lengst i sørvest, cirka 80 kilometer fra Las Palmas, ligger det flere turiststeder, hvorav Puerto Rico er den største turistmaskinen i kommunen.
Mange skandinaver, særlig nordmenn, er svært begeistret for Puerto Rico som feriested.
Flere av feriestedene på Gran Canaria er bygd opp kun med tanke på masseturisme.
Blant de mest kjente feriestedene, ved siden av Puerto Rico, er Playa del Ingles, Maspalomas, Meloneras, svenskenes hovedsete San Agustin, samt Arguineguin og Puerto de Mogán.
De to sistnevnte var eksisterende fiskelandsbyer før utbyggingen startet, og det drives fortsatt fiske der.
Populariteten til Puerto de Mogán startet med en utbygging i havnen på 1980-tallet, og vokste på 2000- og 2010-tallet etter at de første store hoteller kom på plass.
Befolkningen på Gran Canaria
Beboerne på Gran Canaria blir på folkemunne kalt "Canarienos" (slang).
Canarienos er generelt imøtekommende, vennlige, hjelpsomme og lett omgjengelige mennesker.
De eldste funnene etter urbefolkningens bosettinger på Gran Canaria, i Cuevas del Rey i Tejeda, er fra 300 år etter Kristus.
Det er imidlertid usikkert når øya ble befolket.
Forskere i Madrid har presentert teorier om at det kan ha vært bosettinger på Gran Canaria allerede for 25 000 år siden.
Landbruk er fortsatt viktig for Gran Canaria
Landbruk er en annen viktig inntektskilde ved siden av turisme.
Særlig er det bananer, tomater, poteter og agurk som dyrkes, men også andre grønnsaker, avokado, appelsiner, sitroner, eksotiske frukter som mango og papaya, mandler, oliven, krydderplanter, paprika, korn og blomster.
Dessuten bønner, zucchini, agurk, gulrøtter, løk, hvitløk, ananas, fiken og paprika.
Vi kan også liste opp nispero, granatepler, epler, druer, vindruer, kjærlighetsfrukt, plommer, diverse rotfrukter og salat, med mer.
Jorden virker skrinn, tørr og sandlignende sett med skandinaviske øyne, men den er i aller høyeste grad svært frukbar.
Myndighetene har det siste tiåret gått inn for økt produksjon av olivenolje med tanke på eksport.
Over 300 000 tonn per år
Totalt blir det dyrket cirka 340 000 tonn landbruksprodukter i året.
De største eksportartiklene er bananer, tomater, poteter, løk og avokado.
Gran Canaria har også Europas eneste kaffeplantasje. Den ligger i Agaete nordvest på øya.
I Agüimes sørøst på øya ligger det et relativt stort snegleoppdrett.
Husdyr på Gran Canaria
Geiter, sauer (fem raser) og storfe (16 raser) holdes som husdyr.
På Gran Canaria fantes det per 2015 over 11 000 kyr, 20 000 sauer, 55 000 geiter, 1400 hester (28 raser), og 300 esler (fire raser).
Fiske på Gran Canaria
Fiske og fiskeforedling har også alltid vært svært viktig for øyene.
Det er mest småskala fisking med mindre båter som pågår i kanariske farvann.
Noen fiskeoppdrett er også å se langs kysten, og det finnes per 2022 planer om pilotanlegg for fiskeoppdrett på land.
Gran Canaria ølproduksjon
I Gran Canarias hovedstad, Las Palmas, brygges et godt øl i bitter, tsjekkisk stil.
Merkevaren på ølet er Tropical. Det er tilgjengelig i de fleste barer og dagligvarebutikker, og smaker ekstra godt iskald i frosne glass, slik det blir servert mange steder.
Spør i baren etter de små, brune flaskene kalt "botellón". De finnes nesten bare i tradisjonelle barer, og kan ikke kjøpes i butikken.
Ølkjennere hevder ofte at dette er Tropicals fineste øl, men i henhold til informasjon fra bryggeriet, er det akkurat samme øl som er tilgjengelig i de grønne flaskene og boksene som selges i butikkene.
"Botellón" (uttallas Boteljånn) er et must for øl-elskere som besøker øya.
Det noe søtere ølet Dorada blir brygget på Tenerife, og er også et veldig fint øl, tilgjengelig i nesten alle barer og dagligvarebutikker.
Det finnes også flere mikrobryggerier som lager håndbrygget øl av høy kvalitet på Gran Canaria. Disse kan du finne i butikker med stort ølutvalg, i en del barer, og på enkelte markeder.
Vin fra Gran Canaria
Vin blir produsert i mange områder på Gran Canaria, og vinindustrien er under sterk utvikling.
De senere årene har viner fra Gran Canaria utmerket seg i vintester og mottatt mange priser.
Det er også økende eksport, særlig til USA.
De finere vinene fra Gran Canaria har en distinkt karakter av klimaregionen hvor druene dyrkes.
Det produseres også en del spritholdige drikker på Gran Canaria, særlig flere varianter av rom og rom med honning.
Den største produsenten heter Arehucas, og ligger i Arucas nord på Gran Canaria.
Der arrangeres det omvisninger, og av og til fester.
Geitost - en kanarisk spesialitet
For de som liker ost, er kanarisk geitost et «bare må ha det»
Spør etter "Queso de Cabra" i baren eller butikken.
Oster som lages av en blandinger av geitemelk, sauemelk og kumelk er også vanlig.
De beste ostene er laget med håndkraft og yrkesstolthet, og smaker deretter.
Ostene nytes gjerne sammen med Jamon Serrano (spekeskinke), som er det kanariske svaret på parmaskinke.
Produksjonsindustri på Gran Canaria
Industri er det også en del av på Gran Canaria, men ikke i stor skala, og det er svært få eksportprodukter.
Det går mest i næringsmiddelproduksjon, drikke, maling, sement, andre bygningsprodukter og andre varer som det er behov for på øya.
Hektisk havn i Las Palmas
Havnen i Las Palmas de Gran Canaria er blant verdens 100 mest trafikkerte konteiner-havner, og et viktig sted bunkring av skip som seiler til og fra Afrika, Sør-Amerika, Afrika og Asia.
Det er også stor aktivitet med vedlikehold og opprusting av oljeplattformer som er mellom oppdrag.
Travel lufthavn på Gran Canaria
Gran Canaria Internasjonale lufthavn er også sterkt trafikkert.
I tillegg til den store turisttrafikken og forretningstrafikken, bruker mange flyselskap lufthavnen til mellomlandinger på interkontinentale flyvninger.
Lufthavnen fikk frem mot utgangen av 2010-tallet en ny terminal, og opprusting og ombygging av innsjekking, butik- og restaurantområder og parkeringsanlegg, samt en forbedret bussholdeplass.
Fakta om Gran Canaria
Gran Canarias areal: 1533 km2.
Høyeste punkt på Gran Canaria: Pico de las Nieves (1950 moh).
Gran Canarias kystlengde: 236 km.
Antall badestrender på Gran Canaria: 126.
Klima på Gran Canaria: Subtropisk med fire klimasoner.
Middeltemperatur på Gran Canaria: 16-18 grader vintertid, 20-23 grader sommertid, varmere langs kysten i sør.
Natur på Gran Canaria: Hovedsakelig vulkanske fjell.
Hovedinntekt på Gran Canaria: Turisme og jordbruk.
Folketall på Gran Canaria:
Registrerte innbyggere på Gran Canaria: 812 688 (Januar 2022).
Største by på Gran Canaria: Las Palmas de Canaria (378 998 innbyggere i januar 2022)
Registrerte norske innbyggere på Gran Canaria: 2910, hvorav 2350 i Mogan kommune (2015).
Turistbesøk fra utlandet på Gran Canaria: Cirka 3,8 millioner per år, hvorav over 300 000 svensker, over 300 000 nordmenn og cirka 200 000 dansker.
Turistbesøk fra Spania på Gran Canaria: Cirka 500 000 per år.
Gran Canarias offisielle nettside
Kommuner og byer på Gran Canaria
Agaete
Agüimes
La Aldea de San Nicolás
Artenara
Arucas
Fataga
Firgas
Gáldar
Santa Maria de Guia
Ingenio
Las Palmas
Mogán
Moya
San Bartolomé de Tirajana
San Mateo
Santa Brígida
Santa Lucía de Tirajana
Tejeda
Telde
Teror
Valleseco
Valsequillo