Ny oversikt over urbefolkning på Gran Canaria
Kulturarvministeriet på Gran Canaria har laget en glimrende, interaktiv fremstilling av tidsfestede funn etter urbefolkningen som nå ligger på internett. Bosettingene startet tidligere enn før antatt: Den eldste er fra 300 år etter Kristus.
Klikk her for å se større bilder på Facebook.
Med hjelp av karbon fjorten-tester (C-14) er ruiner av bosettinger og andre funn etter urbefolkningen 35 steder rundt omkring på Gran Canaria tidsfestet.
Dette er nå for første gang fremstilt nøyaktig og i sin helhet på de nye nettsidene ved navn ”Gran Canaria: un viaje en el tiempo” ("Gran Canaria: en reise i tid").
Informasjon og bilder
På et kart over Gran Canaria kan du se de forskjellige århundrene de ulike funnene stammer fra rundt omkring på øya.
Du kan også klikke deg inn og se beskrivelser (på spansk), bilder og videoer fra stedene.
I tillegg kan de se og eventuelt skrive ut et statisk kart der alle funnstedene er markert.
Cuevas de Tejeda er eldst
De eldste sporene etter bosetting og gravplasser som er funnet er Cuevas del Rey i Tejeda. Disse er tidfestet til 300-400 år etter Kristus.
El Pajar de Arguineguin i sørvest, Cerera i Arucas (nord), Aguadulce i Telde (øst) og Acusa i Artenara (i fjellene like ved Tejeda) er datert til cirka 400-500 år etter Kristus.
De første bosettingen vest på Gran Canaria skjedde cirka 700 år etter Kristus: Caserones i La Aldea de San Nicolas.
Fra samme tidsrom er det mest kjente fornminnet på Gran Canaria, La Cueva Pintada (den malte hulen) i Galdár lengst i nord.
De eldste funnene i Las Palmas er gravstedet El Metropol, som er fra 1300 år etter Kristus.
Befolkningsvekst
Fra cirka 800 år etter Kristus startet en befolkningsboom som førte til at Gran Canaria hadde den største befolkningen av Kanariøyene da de spanske erobrerne hærtok øyene på slutten av 1400-tallet.
Fra cirka 800 etter Kristus kom det bosettinger i La Montañeta i Moya og El Tejar i Santa Brígida.
Mellom 1200 og 1500 år etter Kristus etablerte folk seg i San Antón og La Audiencia-Risco Pintado i Agüimes, Lomo Caserones i La Aldea de San Nicolás, Cañada de Los Gatos i Mogán, El Burrero i Ingenio, Bocabarranco-La Guancha i Gáldar, og La Restinga og Tufia i Telde.
De store gravstedene Necropolis de Maipés i Agaete og Necropolis de Arteara i San Bartolome de Tirajana er fra 1300-tallet, mens Necropolis de Maspalomas lengst i sør ble tatt i bruk fra 1100-tallet av. Gravstedene i Guayadeque i Agüimes ble tatt i bruk fra cirka 600 år etter Kristus.