Isfjell kan forsyne Kanariøyene med ferskvann
En ny 3D-simulering viser angivelig at det er mulig å slepe små isfjell fra Grønland til Kanariøyene for å skaffe befolkningen ferskvann uten at det blir for kostbart.
En stor del av ferskvannet på Kanariøyene blir i dag fremstilt gjennom å avsalte saltvann, hvilket er en kostbar prosess som krever en hel del energi.
Har holdt på i 40 år
I flere år har en gruppe europeiske forskere studert muligheten for å slepe isfjell til Kanariøyene som et alternativ til avsalting i det såkalte isfjellprosjektet, og til andre deler av verden der ferskvann er mangelvare.
Ideen stammer helt tilbake fra 1970-tallet.
Nå skal forskerne ha fått bekreftet gjennom en ny 3D-simulering, utført med dataverktøy fra Dassault Systèmes, at isfjell kan slepes til Kanariøyene fra Grønland på 141 dager, uten høye kostnader eller store utslipp fra slepebåtene, skriver det franske tidsskriftet Mer et Marine.
Årsaken til det er at ruten, med hjelp av simuleringen, kan legges opp etter Labradorstrømmen og etter vind og bølger som kan hjelpe til med fremdriften, hevder forskerne.
1,8 km/t
Slepingen kan ifølge forskerne gå med en fart av 1,8 kilometer i timen. Slepebåter som kan slepe 130 tonn kan gjøre jobben, mener de.
Slepetrossen skal festes til et nett som blir tredd over toppen av isfjellet.
31 prosent av isfjellet vil angivelig smelte underveis, men en blokk på 30 millioner tonn vil kunne gi nok ferskvann til å dekke behovet til 550.000 mennesker i ett år. På Kanariøyene bor det drøyt 2,1 millioner mennesker.
Hvert år blir det talt opp 40.000 middels store (cirka 180.000 tonn) og store (30 millioner tonn) isfjell rundt Grønland.
Store utfordringer
Hovedutfordringen er at det er kostbart å slepe slike isfjell den lange veien, selv om det er langt billigere enn å smelte isen på Grønland og frakte vannet i tankbåter.
En annen utfordring er at det kan løsne store biter av isfjellet under slepingen som kan skape opptil 60 meter høye bølger.
En tredje utfordring er at det har vært uvisst hvor mye av isfjellet som vil smelte underveis – de mest skeptiske anslagene sier at opptil 80 prosent kan smelte bort.
Prosjektteamet har designet et slags skjørt som isolerer den delen av isfjellet som ligger under havflaten fra saltvannet, og gjør at det smelter saktere.
Bedre kunnskap og verktøy
De siste årene har større kunnskap om havstrømmer, saltinnhold og andre faktorer, samt bedre dataverktøy, ført til at isfjellprosjektet er nærmere realisering enn noen sinne, 40 år etter at initiativtakeren, den franske ingeniøren Georges Mougin, lanserte ideen og startet prosjektet.
Den vitenskapelig prosjektgruppen består av nordmannen Olav Orheim, norsk klimaforsker, glasiolog, polarekspert og tidligere direktør ved Norsk Polarinstitutt, Peder Wadhams, professor i fysikk ved universitetet i Cambridge, Bruno Voituriez, oseanograf og Tina Jensen, direktør for prosjektet på Grønland.