Nytt gulvarsel for støv og vind på Kanariøyene
Støv- og vindplagene er ikke over på Kanariøyene. Nå har værinstituttet Aemet utstedt nytt gulvarsel for tett calima (sandstøv fra Sahara i luften) og kraftige vindkast på Kanariøyene 29. og 30. desember.
Gul calimavarsel innebærer at sikten kan bli redusert til under 3000 meter på grunn av støvdis.
Gulvarsel for vind betyr at det kan bli fra sterk kuling til liten storm i vindkastene.
Gulvarslene gjelder på Gran Canaria, Fuerteventura og Lanzarote fra i morgen, og på alle Kanariøyene 30. og 31. desember.
På El Hierro er det oransje varsel for vind med opptil full storm i kastene 30. desember.
De siste prognosene fra 29. desember tyder på at calimaen vil pågå til 5. januar.
Ti ganger høyere enn grenseverdien
Den pågående calimaen tettet for alvor til første juledag, og har variert i intensitet i de påfølgende dagene. Fra i kveld vil den ifølge varslene tetne til igjen.
Ut ifra prognoser fra Aemet og Barcelona Supercomputer Center, som baserer seg på tre forskjellige calimamodeller, kan det bli ti ganger høyere støvkonsentrasjon enn grenseverdien satt av verdens helseorganisasjon (WHO), som er på 50 mikrogram partikler per kubikkmeter luft.
Andre juledag var det over 500 mikrogram sand i luten sør på Gran Canaria, og i går opp imot 500 sør på Tenerife
Calimamodellen Skyron viser at calimaen som nå ligger over Kanariøyene vil spre seg til Norge og Sverige 30. og 31. desember, dog med betydelig mindre intensitet.
Regionsregjeringen på Kanariøyene har 29. desember aktivert beredskap mot calimaen på alle Kanariøyene..
Dette er calima
I gjennomsnitt er det 20 calimaer per år på Kanariøyene med varighet fra en dag til over en uke.
Klikk her for å se calimabilder
Calima er et unikt værfenomen der tørr og varm østavind blåser fra Afrika ut over Atlanterhavet og tar med seg sandstøv fra Sahara. Det fører til at temperaturen på Kanariøyene ofte, men ikke alltid, blir veldig høy.
Sandstøvet gjør at sikten kan bli dårlig, og støvet legger seg over alt.
Partiklene kan også gi helseplager og være farlig for folk med luftveisproblemer. Det er særlig mennesker med astma, KOLS, lungefibrose og hjerte- og karsykdommer og som har influensa som er utsatte.
Ofte er det varmere jo høyere opp du kommer under en calima.
Høytrykk langt nord og lavtrykk i sør
Værfenomenet kan oppstå når det subtropiske høytrykket ligger langt nord, og det er lavtrykk sør for Kanariøyene. Det hender at det kommer nedbør samtidig med calimaen, men det skjer svært sjeldent.
Nyere forskning på værfenomenet, utført av det astrofysiske instituttet på Kanariøyene, IAC, har avdekket at det oppstår etter at det har vært perioder med fukt og regn i et geografisk område som går østover fra Atlanterhavet til Rødehavet.
Cirka to måneder etter fuktperioden begynner sandstøvet å blåse i retning Kanariøyene.
Insekter, bakterier og virus
Calimaer bringer ikke bare med seg sand, men også bakterier, virus, sopp, insekter, sporer og små, marine organismer. Eksperter skal ha talt over 150 typer bakterier i calima, og noen av disse kan være helsefarlige.
Av og til, når det er store insektplager der sanden kommer fra, følger det med insekter, slik som gresshopper.
Dette bør du gjøre under sterk calima
Når calimaen blir riktig ille, pleier helsevesenet på Kanariøyene å anbefale at man unngår fysisk aktivitet utendørs, holder seg mest inne med dører og vinduer stengte, og drikker mye vann.
Under en calima er det økt fare for infeksjoner i pusteapparatet. Barn og folk med dårlig helse er mer utsatt.
Ofte blir du tørr i munnen og sår i halsen og øyene under en sterk calima. Du kan også få rar smak i munnen, og sterkere slimutvikling i nese og svelg enn vanlig.
Flere calimaer siden 1980-tallet
Ifølge Aemet har hyppigheten og intensiteten av calimaer på Kanariøyene om vinteren økt siden 1980-tallet.
Forklaringen skal ligge i at antisykloner ved Azorene har flyttet seg mot øst, noe som har medført en dobling i intensitet og hyppighet av calima i det subtropiske området i den østlige delen av Nord-Atlanteren, det vil si der Kanariøyene ligger.
Forandringen i Azorenes antisykloner øker angivelig intensiteten og frekvensen av vinder i Vest-Sahara og nordre Mauritania.