Den spanske grunnlovens paragraf 155 ble aktivert mot Kanariøyene i 1989

Konflikten med Kanariøyene gjaldt skattetariffer som ble etablert i traktaten for Spanias inntreden i den europeisk unionen.

Kanariøyenes daværende president Lorenzo Olarte nektet i februar 1989 å innføre de nye tariffene.

Det skjedde etter at Spanias daværende president, Felipe Gonzalez fra det sosialdemokratiske partiet PSOE, i Ministerrådet anmodet Kanariøyene om å innføre tariffene umiddelbart. 

Langvarig krangel

Diskusjonen hadde da lenge gått høyt om at European Economic Community (EEC) var svært rigid og ikke tjente Kanariøyenes interesser.

I og med at Kanariøyene sto utenfor tollunionen og den felles handelspolitikken, landbrukspolitikken, fiskeripolitikken og merverdiavgiften, var den frie utvekslingen av varer underlagt et system av tollkvoter for produkter som Kanariøyene eksporterte, og med referansepriser for import fra de europeiske unionslandene.

De første årene det økonomiske regimet var i bruk ble begrensninger og mangler mer synlige, særlig vilkårene for tilgang til landbruks- og fiskeriprodukter, som er svært viktig for den kanariske økonomien i unionsmarkedet. 

Ville stoppe tariffendringen

Lorenzo Olarte erklærte i sin innsettelsestale som president for Kanariøyene at han skulle stoppe den gradvise tilpasningen av tariffene som unionstraktaten krevde.

Olarte ble innsatt 28. desember 1988, og tariffulydigheten skulle starte 1. januar 1989.

I et intervju i avisen Diario de Avisos i 2012 sier Olarte at sekretæren i Ministerrådet i Spania, Virgilio Zapatero, sendte ham en beskjed der han truet med bruk av artikkel 155 i Grunnloven hvis han ikke fulgte tarifftraktaten om skattefordeling. 

Olarte nektet.

Kom til enighet etter hvert

Under et møte mellom Spanias og Kanariøyenes finansdepartement kom imidlertid partene til enighet om en løsning. 15. februar 1989 reiste den spanske finansministeren til Kanariøyene for å utvikle og tilpasset et system for toll og avgifter.

Selv om paragraf 155-trusselen var over, fortsatte konflikten om avgiftssystemet til det ble en endelig løsning 21. desember 1989.

Da ble en resolusjon vedtatt i Parlamentet om større integrasjon av Kanariøyene i Europa samtidig som øygruppens økonomiske system og spesifikke skatter så langt som mulig skulle opprettholdes.

I juni 1991 vedtok Ministerrådet forordning 1911/91, om fellesskapsretten til Kanariøyene og  integrering av alle retningslinjer og tollunionen.

Dessuten  91/314, som etablerte et spesifikt program med spesifikke løsninger for Kanariøyene (Poseican) på grunnlag av at det er en region i yttergrensen med lang avstand til resten av Europa og med spesifikke særegenheter.

Svært vanskelig konflikt i Catalonia

Konflikten i Catalonia handler om løsrivelse fra Spnaia og har en helt annen bakgrunn og karakter. Mange politiske analytikere frykter at det kan bli store uroligheter i regionen og en konflikt som vil vare lenge og være svært problematisk for Spania.

De fleste er enige om at det er den regionale regjeringen med president Charles Puidgemont i spissen som skaper Spanias største politiske krise siden landet innførte demokrati i 1978. Det har de gjort gjennom å bryte grunnloven ved å holde et ulovlig valg om selvstendighet.

Mange mener også at partiet som regjerer Spania i dag, Partido Popular (PP), har helt bensin på bålet i og med at PP i 2006 tok Catalunias autonomivedtekter inn for retten, med det resultat at 41 av punktene ble dømt ugyldige i 2010.

Den spanske statsministeren Mariano Rajoys uforsonlige linje der han setter hardt mot hardt og ikke vil ha videre dialog med de politiske lederne i Catalonia blir også kritisert.

Kanariøyenes president Fernando Clavijo er blant de mange politikerne på Kanariøyene og i det øvrige Spania som oppfordrer til videre dialog fremfor bruk av paragraf 155, men så langt har de ikke blitt hørt.

Kan bli farlig

Nå er ikke spørsmålet lenger om, men hvordan paragraf 155 blir anvendt.

Paragrafen sier ikke konkret noe om at en regionalforsamling kan oppløses og det regionale politiet kan kan tas kontroll over (Catalonia har en egen politistyrke), men mange tolker det dit.

Det paragrafen sier er at alle nødvendige midler kan tas i bruk hvis en region bryter grunnloven eller handler på en måte som er svært skadelig for Spanias generelle interesser.

Faktum er at et flertall i Catalonia trolig ønsker mer selvstyre under Spania, i tråd med det Baskerland har av økonomisk selvstyre, og ikke løsrivelse og dannelse av en egen stat, men det er angivelig to millioner mennesker som ønsker løsrivelse.

Det gir grunnlag for en eskalerende og kanskje også direkte farlig konflikt i tiden fremover. Kanariøyene er allerede påvirket ved at estimatene for økonomisk vekst er nedjustert på grunn av konflikten.

Avgjørende møte på lørdag

Rajoys regjering har den siste tiden åpnet for en diskusjon om en endring av grunnloven, men i Catalonia-saken bruker PP foreløpig tilsynelatende fortsatt harde klyper.

På lørdag skal Minsterrådet i Spania bestemme i et ekstraordinært møte hvordan artikkel 155 skal tas i bruk, og nedsette en komite med 27 senatorer som skal skal utarbeide tiltakene. Fredag 27. oktober skal disse tiltakene godkjennes av Senatet.

Regjeringspartiet og det andre av de to største partiene i Spania, PSOE, har angivelig inngått en avtale om å sikte seg inn mot et nyvalg i Catalonia i januar, ifølge en artikkel på TVEs nettsider.