Sydenlegens helsetips for forstuet ankel

Av: Dr. Kjell Vaage Redaksjonen@canariajournalen.no

For en spanjol må det være en forunderlig opplevelse på fjellturen hvor Hola konsekvent blir besvart med hei av en godt voksen aldersgruppe. Ikke umulig å møte en smilende 90 åring i full fart på vei til Norskeplassen.

Vi får håpe at 2018 blir et forstuelse- og fallfritt år for de norske sprekinger. Men, om et overtråkk skulle skje så er dagens helsetips godt å ta med seg.

Ønsker alle mine lesere et godt år med mange herlige turer i Gran Canarias fantastiske fjellheim.      

Overtråkk

Forstuet ankel er noe mange har opplevd etter at man har vrikket ankelleddet, såkalt overtråkk, gjerne med yttersiden av foten mot bakken, og kroppstyngden oppå foten.

Skaden skjer etter denne bevegelsen fordi leddbånd og strukturer i ankelen rives opp.

En ankelforstuing inkluderer ikke brudd av benete strukturer i ankelen - da er det et ankelbrudd. En forstuing er derfor kun i ulik grad overstrekking eller ruptur (avrivning) av leddbånd/ligamenter i ankelleddet.

Ankelleddet består blant annet av to leggben og ankelbenet talus som disse to bena fester oppå. Foten har i tillegg en rekke småben som er viktige for balanse og bevegelsen vi har i ankelleddet. Rundt ankelleddet, og spesielt på sidene, er det en rekke leddbånd som sørger for at ankelen holdes på plass selv i krevende ytterstillinger.

 Det helt klart vanligste leddbåndet som ryker, er leddbåndet på yttersiden av ankelen, som på legespråket kalles ligamentum talofibulare anterior. 

Ankelforstuinger kan bli misforstått som ankelbrudd og omvendt. Har man åpne sår etter kraftige fall kan det være en alvorlig tilstand, men da er det ofte snakk om et ankelbrudd og ikke forstuing. 

Ankelforstuinger er noe både barn og voksne kan få. Mange mener dette er den vanligste skaden man ser som allmennlege, og ankelforstuing utgjør ca. ti prosent av alle skader hos allmennlegene. De er spesielt vanlige i idrett og etter aktivitet.

Symptomer

En ankelforstuing gir smerte, hevelse og problemer med å belaste ankelen. Det kan i stor grad likne på et ankelbrudd.

En ankelforstuing er vanlig. De fleste har opplevd et overtråkk. Man kan kjenne umiddelbar smerte i ankelen, og ankelen kan bli svært hoven. Etter et døgn har det samlet seg mye blod rundt skaden, men også generelt i hele ankelen.

Den kan på utsiden se kraftig rødblå ut, gjerne helt ut i tærne. Man kan ha store problemer med å belaste ankelen, og krykker kan være nødvendig. Smerten og hevelsen kan sitte i lenge.

• Smerter i ankelen
• Hevelse
• Blålig hudfarge

Behandling og forebygging

En kraftig ankelforstuing skal behandles med ro de første dagene, og etter dette skal man belaste til smertegrensen.

Umiddelbart etter en antatt ankelforstuing skal man behandle med RICE-prinsippet.

Det innebærer at man ikke skal belaste foten (Rest - hvile), man burde ise ned raskest mulig (Ice), komprimere med tape eller støttebandasje (Compress- kompresjon) og heve benet over hjertehøyde for å unngå at for mye blod går ned i foten og gir hevelse (Elevation -).

Man kan gjerne ise ned ankelen gjennom de to første døgn, for eksempel i et kvarter hver tredje time.

Etter behandlingen i akuttfasen med RICE-prinsippet kan man benytte seg av betennelsesdempende tabletter (NSAIDs) i ca. fem dager, og man kan gjerne bruke krykker i samme tidsrom. Etter de første fem dagene er hevelsen sannsynligvis gått ned og man har bedre funksjon i ankelen.

Et veldig viktig prinsipp for å unngå nye ankelforstuinger og kroniske smerter, er at ankelen skal brukes og beveges aktivt med en gang hevelsen tillater det. Man skal ikke ligge hjemme i senga og vente til smertene er borte.

Etter akuttfasen skal man belaste ankelen gradvis, så mye som smertene tillater. Husk at det ikke er farlig å belaste, her er ingenting brukket. Man kan også støtte opp med ankeltape eller støttebandasje. Det kan hjelpe mot smerter og instabilitet.

Man trenger ikke komme til legekontroll etter skaden. Ankelforstuing er ikke en farlig tilstand.

• Betennelsesdempende medikamenter
• Støttebandasje
• Krykker
• Ising

Undersøkelse og diagnostikk

Ankelforstuing er en diagnose som stilles når ankelbrudd er utelukket.

Ikke alle trenger å besøke lege for å vite at det er snakk om en ankelforstuing. Mange har opplevd det før. Om smertene er like ille etter en ukes tid burde lege besøkes.

Om man kommer til legen, må legen vurdere om overtråkket har gitt en ankelforstuing eller et ankelbrudd. Legen vil vite hvordan skaden har skjedd og hvilke symptomer man fikk etter skaden.

Det er spesielt viktig å kjenne godt hvor smertene sitter i ankelen, vurdere hvor godt ankelen kan beveges og om nervefunksjon og blodårer i ankelen er påvirket.

For å skille ankelforstuing fra ankelbrudd bruker mange leger Ottawa-reglene. Man skal ikke ta røntgen av ankelen uten at et av disse kriteriene er oppfylt:

• Umulig å belaste ankelen etter skaden
• Smertefullt å trykke bak på ankelens benete utspring på utsiden, den laterale malleolen
• Smertefullt å trykke bak på ankelens benete utspring på innsiden, den mediale malleolen
• Smertefullt å trykke på innerste del av lilletåa
• Smertefullt å trykke på fotroten, over benet os naviculare.

Om man oppfyller et eller flere av disse kriteriene, burde man vurdere å ta et røntgenbilde av ankel og/eller fot. Om ingen av kriteriene er oppfylt, kan man sende pasienten hjem og be pasienten komme tilbake om det ikke blir bedre.

Om ingen av Ottawa-reglene er oppfylt, er sjansen stor for at det kun er snakk om en ankelforstuing.

• Røntgen
• Ottawareglene

Årsak

En ankelforstuing kommer etter et kraftig overtråkk eller annen vridning av ankelleddet.

Ankelforstuing er helt klart vanligst etter et overtråkk hvor yttersiden av foten plantes mot underlaget, mens kroppstyngden legges på foten.

Da vil leddbåndene på yttersiden bli strukket og en forstuing kan finne sted. Det kan skje ved helt vanlig aktivitet, men er vanligere i idrett og andre aktiviteter med mye fart og bevegelsesendring. Ankelforstuinger er helt klart den vanligste skaden i de fleste kontaktidretter.

Det er fullt mulig å få en ankelforstuing også ved andre bevegelser, da kanskje spesielt ved at innsiden av foten strekkes på tilsvarende måte. Det kan skje på vei ned en trapp, hvor man sklir på trappetrinnet og innsiden av foten strekkes kraftig.

Det er ikke en vanlig skademekanisme, og man ser ofte ankelbrudd kombinert med forstuingen i disse tilfellene.

Prognose

Ankelforstuinger er en tilstand med svært god prognose, men mange kan få det igjen.

En ankelforstuing innebærer kun at ligamenter/bånd i ankelen har røket helt eller delvis. De trenger tid på å gro, noe som kan ta opptil tre måneder.

I den perioden kan man støtte ankelen med tape eller støttebandasje om man vil bedrive idrett eller annen aktivitet.

Jo flere overtråkk og ankelforstuinger man har hatt, jo større er både sjansen for å få det igjen, og for å ryke andre ankelleddbånd i tillegg. Det er fordi man etter skade av båndene vil ha mindre solide leddbånd som dermed ryker lettere neste gang.

En annen viktig årsak er at man kan miste kontroll over leddsansen i ankelleddet, og dermed ikke oppfatte tidlig nok at man er i ferd med å tråkke over.

Hvis ankelen er kronisk ustabil og smertefull etter et overtråkk, burde man henvises til fysioterapeut. Da kan man trene opp balansen og leddsansen i ankelen, slik at man kan unngå nye overtråkk.

Fakta om forstuet ankel

• Forstuet ankel er vanlig blant alle som driver med idrett. Særlig vanlig er ankelforstuing hos personer som driver med kontaktidretter eller idretter med mye retningsskifte.
• En ankelforstuing kommer etter at man har vrikket ankelleddet, såkalt overtråkk.
• Forstuing av ankelen kan ligne på ankelbrudd, men forskjellen er at ingen ben er brukket ved en forstuing.
• Leddbånd og strukturer i ankelen blir helt eller delvis revet av. Symptomene kan imidlertid ligne, som smerte, hevelse og blålig farge.
• Er man i tvil om det er brudd eller ikke, bør man kontakte lege for å få en vurdering av skaden.

Lenker

Helsestasjoner på Gran Canaria