Urbefolkningen avgjorde disputter med dueller fremfor krig

Tre forskere fra Kanariøyenes museum (Museo Canario) og universitetet i Las Palmas har kommet til den konklusjonen etter å ha gjort rettsmedisinske undersøkelser av 347 hodeskaller fra Guayadeque-ravinen.

Skallene stammer fra 600 til 1500 år etter Kristus. Resultatene av forskningen er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet "American Journal of Physical Anthropology".

50 000 innbyggere 

Cirka 50 000 mennesker levde på Gran Canaria før spanjolene erobret den, ifølge forskerne.

Det er sannsynlig at det oppsto konflikter om ressursene, særlig i perioder med tørke, invasjon av skadeinsekter og andre forhold som gikk ut over avlingene. Skader som er funnet på hodeskallene underbygger dette.

Brukte steinaldervåpen

Befolkningen var isolert fra fastlandet og andre øyer, og hadde ikke tilgang på mineralholdig stein. De hadde derfor ingen muligheter til å fremstille våpen av metal.

Det var derfor steiner, klubber og trespyd som ble brukt til våpen.

Mange voldsskader

Av de 347 hodeskallene som er undersøkt, fant forskerne bruddskader som ikke er relatert til ulykker, men er forårsaket av angrep på 95 skaller. Det er over en firedel (27,4 prosent).

På hodeskaller fra menn hadde en av tre slike skader, 60 av 182. De 95 skallene hadde til sammen 159 bruddskader, hvilket viser at mange fikk flere slike skader i løpet av livet.

Nesten ingen av skadene var dødelige, ifølge forskerne.

Skademønster som stemmer med dueller

Alle skadene er angivelig kompatible med våpnene som ble brukt.

Skademønstrene passer ifølge forskerne ikke med slike skader som oppstår i tumulter eller krig. De passer imidlertid med kamp mann mot mann og ansikt til ansikt.

Over seks av ti av skadene på mannlige hodeskaller er foran på skallen. Over en av fire er på siden av skallen. Av disse er seks av ti på venstresiden, hvilket indikerer slag fra høyrehendte personer.

Kun en skade er i bakhodet.

Krøniker fra spanjolenes erobring av Gran Canaria på 1400-tallet referere til urbefolkningens vane med å arrangere dueller.

Urbefolkningen satte for øvrig ikke opp murer for å beskytte bosteder og matlager mot tyver og fiender, men plasserte matlagrene i naturlige fort i klipper og fjell.

Strukturell rolle

Forskerne konkluderer med at alle data peker mot et samfunn der vold spilte en strukturell rolle.

Heller enn å gå til krig ble kamper mellom to menn fra forskjellige klaner arrangert med godkjenning fra klanledere og religiøse ledere i henhold til en eller annen form for regler eller kode.

Åpen krig forekom imidlertid også, ifølge forskerne.

Vold mellom kvinner også vanlig

Av kvinneskallene som ble undersøkt, hadde to av ti skader som er relatert til voldelige angrep. 25 av 130 skaller hadde slike skader. 

Det tyder på at vold også var ganske vanlig i den kvinnelige delen av befolkningen, hevder forskerne.

Skadene på disse skallen hadde andre karakteristikker og plasseringer enn de mannlige skallene, hvilket antyder at de kan ha blitt påført av andre kvinner, hevder forskerne.

Kvinner i samme familie, inkludert svigerdøtre, pleide å bo sammen i samme hjem under ledelse av de eldste kvinnene. I krøniker fra erobringen fins det angivelig beskrivelser av at eldre kvinner fysisk straffet yngre kvinner hvis de ikke gjorde det som var ventet av dem.